Investor Trond Riiber Knudsen. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Advarer norsk tech mot tidlig børsnotering

– Det er mange gode selskaper som er i bransjer der de har bedre tid, og derfor burde ha vokst mer organisk, ifølge investor Trond Riiber Knudsen.

Publisert Sist oppdatert

Nylig skrev Shifter om Zwipe, som siden børsnoteringen i januar har tapt markedsverdi tilsvarende 165 millioner kroner. Brutte tidsfrister og treghet i markedet får skylden.

– Mange av dem er altfor umodne til å gå på børs, og går dårlig. Og veien videre for å hente kompetent venture-kapital internasjonalt blir fort stengt, sier investor Trond Riiber Knudsen om unge norske tech-bedrifter som jakter børsnotering.

VC for vekst

Historien til Zwipe er ikke unik. Flere norske tech-startups har fått et tøft møte med virkeligheten i de regulerte markedene. Lavo.tv kollapset fullstendig etter børsnoteringen sommeren 2018; våren 2016 var selskapet verdsatt til 500 millioner, og med dagens kurs er det verdt i underkant av 10 millioner. I 2013 ble 24Seven Office, som nylig avslo et milliardbud på den relanserte virksomheten, tvunget til å ta aksjen av Oslo Børs etter et ras på 85 prosent, tilsvarende 275 millioner kroner. Polight er et annet selskap som inntil en nylig ordre og påfølgende rekyl, slet tungt på børsen.

Likevel sikter stadig nye norske, vekstjagende tech-bedrifter mot notering. Sist i rekken er Huddlestock, en av landets ledende fintech-selskaper. På grunn av en ny avtale skyver de børs-planene frem nesten to år, og satser nå på notering i Oslo innen utgangen av første kvartal 2020. Kolonial.no er også blant norsk tech-bedrifter som har syslet med tanker om å gå på børs om ikke altfor lenge.

Selv råder Riiber Knudsen sine egne selskaper til å tenke grundig gjennom hvem de inviterer inn på eiersiden.

– For å få full kraft bak vekst-raketten bør den helst være forankret i internasjonale VC-firmaer, mener han.

Hurtigspor

Når det er sagt, spiller de ulike børsene selvsagt en vital rolle og fungerer glimrende for mange. Men for de nye teknologiselskapene som er på det internasjonale hurtigsporet, er det ikke veien å gå, mener Riiber Knudsen.

– Vi skal selvfølgelig ikke glemme at selskaper som Tandberg, Tomra og Scatec Solar utviklet seg strålende på børs. Men typisk for disse selskapene var at de allerede hadde vært gjennom flere tiår med å bygge sine posisjoner. Det er helt fint å gå på børs hvis du er i et segment der du kan bygge mer gradvis, men hvis du skal bli et globalt ledende selskap på fem år, er det feil sted å være, sier han.

– Internasjonalt ser vi jo derfor at de beste tech selskapene i dag venter lengre med å gå på børs.

Norsk utålmodighet

Hangen til å gå på børs handler også om sammensetningen av investorene i norske selskaper.

Det blir skapt 60.000 nye selskaper i Norge hvert år. Av disse har kanskje 100 noe som helst å gjøre i den internasjonale «Champions League»

– Blant norske investorer er det mange familiekontorer, de vil gjerne at det skapes likviditet. Men det som kjennetegner et internasjonalt ventureløp, er at det er lang vei til likviditet, ofte ti år. Det har ikke norske investorer alltid tålmodighet til.

Det blir skapt 60.000 nye selskaper i Norge hvert år. Av disse har kanskje 100 noe som helst å gjøre i den internasjonale «Champions League»

Riiber Knudsen mener selskapene oftr ender med å gå på NOTC og Oslo Børs, og da gjør seg mindre attraktive for internasjonale venture-investorer.

– Dette gjelder jo ikke alle selskaper, men en liten gruppe høyteknologiske selskaper som krever enorme investeringer. De har ingen eiendeler å låne mot, og må ta store tap i mange år. For mange andre selskaper er Oslo Børs helt fantastisk, eksempelvis for bransjer der vi har ledende aktører som i fiskeoppdrett og shipping og rigg.

Stein på stein

Riiber Knudsen var en av de første investorene i Spacemaker, som i sommer hentet en storrunde fra blant andre Northzone og Atomico.

– Vi var sterke pådrivere av at Spacemaker skulle hente inn kapital fra internasjonalt ledende venture-aktører.

Han understreker at ventureløpet dog er for de færreste. Mange er bedre tjent med å følge Reitan-modellen og bygge stein på stein, særlig i de bransjene der den teknologiske utviklingen går saktere.

– Det blir skapt 60.000 nye selskaper i Norge hvert år, omtrent like mange som det fødes barn. Av disse er det kanskje 100 som har noe som helst å gjøre blant de ledende venture-aktørene i «Champions League».

Hinsidige verdier

I sommer slo Huddlestock sammen kreftene med Dovre Forvaltning, og dannet en i norsk målestokk aldri så liten fintech-kjempe. Til sammen har de over 150 millioner norske kroner under forvaltning.

Det skjedde et knapt år etter at gründer Murshid M. Ali ga fra seg tømmene i selskapet til grunnlegger av Dovre Forvaltning, Stig Myrseth. Nå fungerer Ali som et særdeles aktivt styremedlem, og sitter tett på prosessen som om få måneder skal ende i børsnotering.

Murshid M. Ali, gründer av Huddlestock er ikke populær hos hedgefondene.

Han forteller at den langsiktige eierskapsmodellen til en startup ofte bestemmes tidlig i selskapets liv, lenge før gründerne selv vet.

– Startups i Norge bør være veldig bevisst på hvem de får inn på cap table. Da jeg var ferdig utdanna var jeg dum som et brød på disse tingene, og hadde ikke peiling på noe, sier han lattermildt.

Han mener det primært er to måter å finansere en startup i tidlig fase på i Norge. Den ene er en samling en rekke investorer, gjerne flere titalls, bestående av kjente og family offices, crowdfunding og såkorn-midler. Den andre er VC-ruten, med få og pengesterke fond i ryggen.

– Den ene utelukker fort den andre, sier Ali, og legger til:

– Vanligvis, hvis du kjører VC-ruten, er det strategisk lurt å holde seg unna børsnotering så lenge som mulig. Internasjonalt får du helt hinsidige verdsettelser, fordi det er forventningene 10-15 år frem i tid. WeWork-dealen er et kjempeeksempel.

Dersom et selskap derimot har "x antall millioner i omsetning og 150 aksjonærer", sier Ali, er det mer naturlig å gå for en notering på for eksempel Oslo Børs' Merkur Market, slik Kahoot nylig gjorde med stor suksess.

– Det kommer også an på ledelsen i selskapet. Så er det opp til styret å bestemme når det er riktig.

Selv vil han ikke kommentere om selskapet hadde gått samme vei dersom han selv fortsatt satt ved roret.

Makro og mikro

I mer generelle vendinger har han likevel klare tanker:

– På makronivå kan man si at man generelt har stor nytte av å ha dynamisk kapitaltilførsel, uavhengig av hvilken fase selskapet er i. I USA og Canada, for eksempel, listes selskaper veldig tidlig. Dermed når de ut til flere. Rent konseptuelt tror jeg det kan være viktig, ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

– I et mikroperspektiv, på bedriftsnivå, er det andre hensyn å ta: Har du inntekter og vekst, eller avtaler i boks som skal gi inntekter? Alt bygges på news og forventninger. Kan du levere på det, kan du også dra god nytte av børsen. Hvis du ikke leverer, og hele tiden må hente penger, blir det vanskeligere, sier Ali.

Ønsker seg mer børs-tech

Også partner i det Bergen-baserte investeringskollektivet Tripod Capital, Henrik Lie-Nielsen, mener det er stor forskjell på å notere selskaper som driver med forskning og utvikling (FoU) og ikke har et produkt, og selskaper som har et produkt og trenger penger til vekst og ekspansjon.

Investor Henrik Lie-Nielsen i Tripod Capital Collective.

– For førstnevnte er det nok et jag, mens for sistnevnte tror jeg børsen kan være en god kilde til penger. Det er flere som kjøper noterte enn unoterte papirer, så vekstkapital skal i teorien være enklere å hente på børs enn i det private markedet, sier han.

Lie-Nielsen tror det hadde vært en fordel for det norske økosystemet om flere tech-selskaper ble notert på Oslo Børs (OSE). Likevel råder han heller selskaper i egen portefølje til å vurdere notering i Stockholm før Oslo, ettersom det foreløpig er veldig få tech-drevne selskaper i den norske hovedstaden.

– Men når det er sagt kan jo notering av flere techselskaper på OSE bidra til en positiv spiral, sier han, og legger til:

– Notering kan også gi andre ringvirkninger, som interesse for tech i det profesjonelle investormarkedet generelt. Noterte selskaper får mer presse og omtale i generelle økonomiske publikasjoner enn unoterte - så det kan ha en opplysende effekt, sier han.