Annonsørinnhold:

Fem tips for å navngi et nytt selskap

Publisert   Sist oppdatert

Syns du det var vanskelig å gi navn til barnet ditt? Å gi navn til et selskap kan oppleves enda vanskeligere. Lykkes du med et å finne et godt navn, er fordelene derimot store. La oss se om disse fem tipsene kan gi navnekaoset en viss struktur.

“Use your name to fit in, and you’ll spend your marketing budget trying to stand out.” — A Hundred Monkeys

Sitatet ovenfor er en ganske nøyaktig beskrivelse av det som kan bli en fremtidig (og dyr) kamp dersom du ender opp med et intetsigende navn som først og fremst ble laget for å «passe inn.» Navnet på selskapet ditt er i bunn og grunn din reneste form for merkevare. Et godt navn overlever de fleste trender, er en liten investering sammenlignet med varigheten og – viktigst av alt – kan fungere som en katalysator for en engasjerende historiefortelling. Et godt navn sender et signal.

 Noen av merkenavnene og identitetene vi i Heydays har utviklet sammen med våre kunder og samarbeidspartnere (<a href="http://maskinen.no">Maskinen</a>)
Noen av merkenavnene og identitetene vi i Heydays har utviklet sammen med våre kunder og samarbeidspartnere (Maskinen)

Hva er det som gjør navneutvikling for selskapet så vanskelig?

I motsetning til det å navngi barnet ditt, med én mor eller far å forholde deg til, har selskapet ditt ofte langt flere som gjerne vil mene noe. Du har i tillegg konkurrenter, posisjonering, en forretningsstrategi og gjerne et ønske om et godt domene å ta hensyn til. Alt dette, i tillegg til alle følelsene som er forbundet med å velge et navn, har en tendens til å bli personlig. Prøv å unngå det. Husk at det å gi navn til selskapet bare er én av flere øvelser for å skape en helhetlig og meningsfylt merkevare.

Som hjelp får du her fem tips som du og teamet ditt bør ta stilling til for å gjøre prosessen litt ryddigere.

1. Hvem skal få mene noe? Ikke ta det personlig.

Hvis vi skal nevne én enkelt grunn at prosessen krasjer og et godt navn ikke ser dagens lys, må det være dårlig styring av «stakeholders». Se for deg den erfarne styrelederen som får det siste ordet og lander på konas «briljante» forslag, som refererer seg til merker som døde for 20 år siden. Følelser.

Før du i det hele tatt begynner, må du derfor vurdere hvem som skal få en stemme i denne prosessen. Bli enige om en gruppe mennesker fra bedriften som kan følge prosessen fra A til Å. Mangfold er et nøkkelord her. Dette kan være ansatte, styremedlemmer eller til og med betrodde forretningspartnere. Vær sikker på at alle kjenner og forstår produktet og strategien. Når gruppen er på plass, og før dere starter, blir dere enige om noen enkle kriterier for navnet.

2. Sett opp kriterier for navnet!

Nå bør dere sette opp et knippe regler som kan hjelpe dere til å kvalifisere navnene underveis. Disse trenger ikke å være skrevet i stein, men skal virke som en effektiv referanse når temperaturen i diskusjonene øker. Diskuter kriterier, oppsummer og distribuer disse til de som er med. Eksempler på noen viktige kriterier kan være:

  • Språk og markeder: Sett opp en liste over markeder dere opererer i, både her og nå, men også markeder dere ønsker dere inn i. Langsiktighet lønner seg. Hva med språket? Språk er kultur og ord kan ha ulike betydning i ulike land. Passer navnet med forretningsmessige mål, kulturen vi ønsker å skape, og formidler det riktig idé eller holdning? Alt kan ikke oppfylles, men forsøk å vektlegge noen av disse faktorene.
  • Konkurranse: Sett opp en oversikt over konkurrentene, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Diskuter hvilke tendenser dere ser i bransjen, mange som sier det samme? Finnes der noen hull som kan fylles? Fokuser på å skille dere ut, ikke passe inn.
  • Domene og juridisk: Navnet trenger et godt domene. Enten i ren form (X.com), med et prefiks (getX.com) eller et suffiks (Xnow.com). Hvor mye er dere villige til å investere i et domene? Det er alltid enklere å diskutere budsjetter på forhånd.
  • Bedriftsstruktur: Trenger du bare ett navn til ett selskap, eller å gi navn til flere produkter under samme paraply? Unngå å gå baklengs inn i navnprosessen ved å diskutere dette på forhånd. Dette handler om godt merkevarehierarki.

3. Hvilke verdier er selskapet bygget på?

Dette kan være en litt vanskelig øvelse om selskapet er helt ferskt og man ikke har en etablert idé hva merkevaren skal stå for (ikke være bekymret, dette er helt normalt). Prøv likevel å lage en liste med tre til fem kjerneverdier som er relevante for selskapet ditt. Fokuser gjerne på kulturelle aspekter og ikke bare produktegenskaper.

Glem kjedelige og intetsigende ord som «dynamisk», «smidig» eller «fleksibel», er du snill. Tenk på ord som skaper nysgjerrighet, kontra ord som bare føles «riktige». Dersom du sammenligner selskapet ditt med en person, hvilken personlighet har det? Lojal, barsk, dristig – eller kanskje til og med litt sjenert? Bruk ord som har særpreg, de engasjerer mer. Når navneforslag skal diskuteres, kan disse verdiene fungere som et godt filter.

4. Navn, flere navn!

Nå over til den morsomme delen – finne navn! Prøv å gjøre dette i 2-3 trinn. Først en lang liste, så en kort liste og deretter finalister. Når vi utvikler selskapsnavn, sorterer vi vanligvis navnene i fire kategorier:

  1. Beskrivende: Disse navnene beskriver hva selskapet gjør, slik som Hotels.com. De er enkle å huske og trenger ikke mye forklaring. Ulempen er at de kan være krevende å «eie» og begrenser navnet til et spesifikt forretningsområde, som du kanskje senere vil vokse ut av.
  2. Assosiasjoner: Ord som kan referere til verdiene selskapet er bygget på, eller egenskapene til produktet eller tjenesten din. Et eksempel på dette er Amazon. Den store, fargerike og mangfoldige regnskogen (av bøker, og nå også alt annet). Ord som dette er ofte nyttige for å formidle mer følelsesmessige aspekter, eller kvaliteter som skiller produktet ditt fra andres.
  3. Forkortelser: Enkelte navn er kombinasjoner av flere ord. Forkortelser eller kombinasjoner, slik som Evergreens eller FedEx, fungerer både som en beskrivelse, men også som en detaljering som gjør det mer unikt og enklere å eie.
  4. Abstrakte: Vi kaller dette «tomme fartøy». De er ikke direkte koblet til produktet, markedet eller verdiene dine, men kan bli det med tiden. Et eksempel på et slikt navn er Apple. Atypisk for sin bransje, men svært distinkt når merkevaren blir etablert.

Start med å generere et større antall (50–100) navn til å begynne med. Dette er en øvelse som kan gjøres både som gruppe eller individuelt. Diskuter og eliminer deretter sammen med teamet til du har en liste dere mener har potensiale (20–30). Diskuter og repeter.

Prøv å se på navnene fra ulike vinkler. Fra et markedsperspektiv, selskapskultur, tilgjengelige domener og om dere føler det kan skille seg ut i havet av selskaper. Husk kriteriene og verdiene. Etterhvert som dere koker ned listen og reduserer antall forslag, skal dere sitte igjen med cirka fem alternativer. Test disse igjen, og på tvers av teamet. Hvilket navn føles best? Hvordan ser ordet ut visuelt? Er det enkelt å uttale? Skiller vi oss ut eller passer vi inn? Hva er historien vi kan bygge rundt dette navnet?

5. Undersøk det, avklar det, ei det!

Det viktigste til slutt. Få hjelp fra et varemerkekontor til å gjøre den endelige juridiske avklaringen av favorittene i de relevante markedene (dette har en kostnad, men den er ikke nødvendigvis høy). Sikre dere deretter aktuelle domener, men hold dere til budsjettet. Ikke la deg rive med dersom et domene med et prefiks eller suffiks kan gjøre jobben. Budsjettene vil vanligvis bli romsligere senere.

Når dere sitter igjen med 1-3 avklarte navn, velg ett. Diskuter potensialet i merkevaren dere kan bygge opp rundt navnet dere liker. Navn som raskt genererer kreative ideer og setter i gang tankene har gjerne noe for seg. For å fatte et endelig valg; bruk kriteriene, registrerbarheten og en dæsj magefølelse. Og igjen, ikke gjør det personlig.

Lykke til!

Står dere fremdeles fast? Kontakt Heydays så hjelper vi deg. Vi har hjulpet flere av landets raskest voksende selskaper med lansering, merkevarebygging og digitalt produktdesign. Vi vet hva som skal til.