Annonsørinnhold:

Einar von Ubisch i Heimdall Power, Joachim Stray i Defigo og Per Magne Helseth i Airthings (tidligere Airtight) er alle levende bevis på at det kan lønne seg å lage avansert elektronikk i Norge.
Einar von Ubisch i Heimdall Power, Joachim Stray i Defigo og Per Magne Helseth i Airthings (tidligere Airtight) er alle levende bevis på at det kan lønne seg å lage avansert elektronikk i Norge.

Halden danker ut Kina på tech

Suksessfulle tech-gründere knuser myten om at det er best og billigst å outsource produksjon til Asia.

Publisert Sist oppdatert

– Det åpenbare valget for en teknologibedrift er å ringe til Kina, Taiwan eller India for å få noe produsert. Mange tror at vi ikke produserer noe særlig teknologi i Norge – men der tar de feil.

Det er Per Magne Helseth et levende bevis på. Gründeren fra Moelv står bak oppstartssuksessen Airtight nå en del av Airthings – som kombinerer maskinlæring med smart sensorteknologi for å hindre varmelekkasjer fra ventilasjonssystemer. I Norge brukes de blant annet av kjøpesentrene til Thon, som rapporterer om en gjennomsnittlig besparelse på tre hundre tusen kilowattimer.

Historien om norske oppfinnere med slike geniale løsninger er ikke ny. Men Airtight-eventyret skiller seg ut på ett vesentlig område: ikke bare er teknologien helnorsk, men det fysiske produktet lages også i Norge, ved fabrikken AXXE i Halden.

Er det ikke alt for dyrt for et lite selskap å produsere varene sine i et av verdens dyreste land?

–Nei, egentlig ikke – selv om timeprisen for norsk arbeidskraft er høy, sier Per Magne.

Les også: Skaper en kvart milliard i omsetning med «Made in Norway»-elektronikk

Sparer tid og penger med norske fabrikker

Hvordan henger det på greip at oppstartsbedrifter – men liten kapital og liten tid – kan tjene på å sende bestillingen til en norsk fabrikk?

Få vet mer om produksjon av elektronikk og mekanikk – såkalt mekatronikk – enn Einar von Ubisch. Den erfarne maskiningeniøren sin har viet sin over tjue år lange karriere til å sette opp produksjon av avanserte produkter i samarbeid med noen av verdens beste ingeniører. Han har vært på utallige fabrikkbesøk rundt om kring i Kina, og med teknologisuksesser som Tandberg og Huddly på CVen har han god peiling på ting som leverandørvalg, produktoptimalisering, og skalering av produksjon. Han jobber nå hos Heimdall Power og utvikler sensorer som gjør det enklere og billigere å vedlikeholde kraftledninger.

Einar von Ubisch viser stolt fram en utgave av Heimdall Powers kraftsensor, som produseres i Rogaland og selges verden over.
Einar von Ubisch viser stolt fram en utgave av Heimdall Powers kraftsensor, som produseres i Rogaland og selges verden over.

Von Ubisch lar seg ikke be to ganger når han skal forklare hvorfor det ofte kan lønne seg å lage avansert elektronikk på hjemlige trakter.

– Du får for det første en smidigere og raskere kontraktsprosess. Å være i samme tidssone og ha samme kultur gjør det lettere å bygge tillit før du faktisk har bevist noe. Med fysisk nærhet til fabrikken kan utviklingen av produktet gå raskere, slik at du kommer deg tidligere ut i markedet. Å ha produksjon i Norge er for mange forbundet med høy kvalitet, så der får man potensielt et godt salgsargument med på kjøpet.

Det er ikke det at fabrikker i lavkostland er dårlige – det er bare at det involverer mer arbeid og flere fallgruver

– Man skal vite hva man gjør om man ønsker å etablere seg med produksjon og montering utenfor Norge. Uten eksisterende relasjoner og lokal tilstedeværelse kan det fort gå galt, og du kaster i verste fall bort verdifull tid og investorenes penger.

For eksempel: da han jobbet i Huddly, som lager avanserte, AI-drevne videokonferansekameraer, valgte de å legge produksjonen til fabrikken Hapro Electronics på Hadeland.

– Når man for eksempel skal utvikle et kretskort, er det veldig mye fram og tilbake. Man lager design, så prøver man designet i praksis, og så skal man tilbake på kontoret og teste programvaren, varmeutvikling, elektromagnetisk kompatibilitet og så videre. Bare det at fabrikken er i nærheten sparer mye tid og ressurser. I utviklingsfasen hadde vi en dedikert «Hapro-bil» som kjørte fram og tilbake mellom Hadeland og Oslo to ganger i uken. Det var med på å redusere utviklingstiden i prosjektene.

Mindre risiko og bedre produkter

Slik kan det altså lønne seg for en liten bedrift som Airthings å skru sammen teknologien på norsk jord.

– Vi kommer mye tettere på produksjonen og samarbeider mye tettere om å lage det fysiske produktet. Det er den største fordelen med hjemmeproduksjon, og det er veldig lønnsomt på lang sikt, forteller Helseth.

En annen suksessbedrift som produserer i Halden er Defigo, en norsk produsent av smarte adgangssystemer til kontorbygg og boligblokker. De har nå oppnådd ti tusen daglige brukere og flere hundre installasjoner bare i Oslo. CEO Joachim Stray er er krystallklar på at selv om man betaler mer for å få noe laget i Norge, blir det ikke dyrere i det lange løp:

– Risikoen du tar ved å outsource er skyhøy. Hvis du setter en pris på denne risikoen lønner det seg ofte å lage ting i Norge – selv om selve produksjonskostnaden skulle være flere ganger høyere her.

Ting som avstander, tidssoner og forskjeller i språk og kultur kan altså gjøre det vanskelig å samarbeide om alle detaljene som må på plass i et elektronikkprodukt. Med andre ord - det er lettere å få alt til å stemme om du har kort avstand til fabrikken.

– For å sette det på spissen, sender du spesifikasjoner til andre siden av kloden risikerer du å få nøyaktig det du ber om, selv om det oppdages feil eller svakheter ved designet. Hvis du da får levert tusen produkter som ikke fungerer det ditt problem, sier Stray.

For eksempel fikk Airtight oppleve at det å lage elektronikk består av mer enn å sende avgårde et blueprint og få et fiks ferdig produkt i retur.

– Vi kastet bort både tid og penger på å produsere prototyper i India som ikke var av god nok kvalitet, forteller Helseth.

Bak disse dørene på Hadeland lages elektronikk i verdensklasse – blant annet Huddlys AI-drevne konferansekameraer.
Bak disse dørene på Hadeland lages elektronikk i verdensklasse – blant annet Huddlys AI-drevne konferansekameraer.

Han utdyper:

– Når du lager et nytt produkt er det mye som må justeres underveis: det kan være banale ting som støpeformer eller små, men viktige detaljer på selve produktet. Ved å gjøre dette i Norge fikk vi rask og tydelig tilbakemelding på hvordan vi kunne justere produktet for å få det billigere og bedre.

Norske produksjonsmiljøer går under radaren

Ifølge von Ubisch er det tre ting som gjelder når en teknologi-bedrift skal velge en produksjonspartner: nettverk, nettverk og nettverk.

– Jeg ville aldri begynt med å google leverandører. Hvis du kjenner noen, ta telefoner dit – det er der jeg pleier å starte, selv på teknologier som er helt nye for oss. Bare slik kan man relativt enkelt bli trygg på hvem som har riktig kompetanse, og ikke minst har lyst til å levere på behovet ditt. For å konkurrere med produsenter og fabrikker i Kina er det derfor nødvendig for norske elektronikk eller mekatronikk-grundere å ha et så sterkt og bredt nettverk som mulig.

Dessverre er den vanlige oppfatningen – selv i norske oppstartsmiljøer – at produksjon må legges til lavkostland i Asia.

På AXXE i Halden er de naturligvis glade for å ha gründersuksesser som Airtight og Defigo i stallen. Men Øystein Back, salgssjef hos AXXE, mener at norske elektronikk-fabrikker ikke er synlige nok i konkurransen mot utenlandske produksjonsalternativer.

– Jeg tror mange norske produksjonsmiljøer går under radaren. Det var en stund jeg følte at alle ville legge produksjonen i Asia eller andre lavkostland for enhver pris – at man var litt mislykket hvis man endte opp med å lage produktet sitt i Norge, sier han, og følger opp:

– Det er fortsatt mange som ikke skjønner hvor tett man faktisk må jobbe med fabrikkene, og hvor lenge. Flere ser nok på produksjon i utlandet som litt eksotisk: man får mulighet til å reise litt, og så «ordner sikkert alt seg der borte».

For Norge er det naturlig nok en fordel at oppstartsbedrifter legger produksjonen i hjemlandet: det gir inntekt for norsk industri og bidrar til å skape arbeidsplasser. Men det gir også mer langsiktige – om enn mer diffuse – ringvirkninger.

Lars Kåre Nag, salgssjef hos Westcontrol i Rogaland – der Heimdall Power lager sine kraftsensorer – forklarer:

– Gründere og oppstartsbedrifter er ekstremt viktige med tanke på med på å opprettholde og videreutvikle kompetanse i norsk industri. De kommer med nye ideer, som gjør at vi blir tvunget til å forbedre oss – og slik blir vi mer attraktive for andre igjen.

Møttes gjennom StartupLab

Hos StartupLab kan innovative oppstartsbedrifter leke seg med produksjonsutstyr – blant annet 3D-printere – og teste ut prototyper.
Hos StartupLab kan innovative oppstartsbedrifter leke seg med produksjonsutstyr – blant annet 3D-printere – og teste ut prototyper.

Så langt har vi vært innom Airtight, Huddly og Heimdall Power. Men det finnes flere norske oppstartssuksesser som skrur sammen teknologien sin på norske fabrikker: No Isolation, Disruptive Engineering og Joymo, for å nevne noen.

Disse bedriftene har en ting til felles: De har alle vært innom StartupLab. StartupLab og deres program “Hardware & IoT Lab” holder til i Forskningsparken i Oslo, og har som mål å fremme og utvikle norsk hardware-produksjon. De driver egne lokaler og utstyr for produktutvikling – inklusive 3D-printere og annet avansert produksjonsutstyr – og kan skilte med et omfattende nettverk, kurs og kompetanseheving på hardware-produksjon. Satsingen støttes av Stiftelsen Teknologiformidling, og drives av StartupLab.

HardwareLab & IoT Lab :

· Fysisk hardware-laboratorium og nettverkshub for oppstartsbedrifter, og en del av StartupLab i Oslo

· Oppstartsbedrifter som vært en del av StartupLab har generert over 250 millioner til lokale underleverandører

· Dette har igjen skapt 40 nye årsverk hos norske produksjonspartnere

· Drives av StartupLab, finansieres med midler fra Stiftelsen Teknologiformidling og i samarbeid med Telenor.

Over 70 hardware bedrifter har utviklet løsningene sine hos StartupLab, og de har til sammen bidratt til en kvart milliard kroner i verdiskapning hos norske underleverandører og over førti årsverk.

For Defigo og Airtight var det en øyeåpner.

– Vi var ikke klar over at det ble produsert hardware i så stor skala i Norge. Vi kjente egentlig ikke til AXXE, men ble kjent med dem gjennom HardwareLab, sier Helseth i Airtight.

– I starten bodde vi i praksis på StartupLab. Å være en del av det miljøet gjorde det mulig for oss, som nesten ikke hadde ressurser, til å gjøre noe veldig komplisert, sier Stray i Defigo, og legger til:

– Nettverket her på StartupLab har vært alfa og omega for å komme i kontakt med riktige partnere. Og det gjelder ikke bare kapital eller det å få kontakt med fabrikker, men også hvordan du bør utvikle selskapet ditt, noe investorene også er opptatt av, sier han.

Stiftelsen Teknologiformidling:

· Ideell stiftelse som støtter små og mellomstore bedrifter (SMBer) med finansiering

· Bidro med flere millioner kroner til norske SMBer i 2019, hovedsakelig innen områdene digitalisering, robotisering og kunstig intelligens

· Finansierer HardwareLab & IoT Lab-satsingen, som styrker posisjonen til norsk hardware-produksjon

· Het tidligere Stiftelsen Teknologisk Institutt, endret navn da selskapet Teknologisk Institutt ble solgt til Kiwa i 2015