Startet noe eget, men ikke alene

Mange tenker på gründere som ensomme enere, som med stor risiko tar en genial idé ut i verden. Men virkeligheten er heldigvis ikke helt sånn. 

Alle har en heiagjeng
For bak hver person som velger å satse, står et støtteapparat og heier: Studiekamerater og kolleger du kan sparre med. Venner du kan ringe når du tviler på alt. Familie som sier de riktige ordene. Og ikke minst et stort og profesjonelt økosystem av støttespillere som bidrar og utfordrer, fra du sitter med en idé ved kjøkkenbordet, til du skal ut i verden: Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Ungt Entreprenørskap, universiteter, inkubatorer og investormiljøer. 

Det er techbedriftene Aiba, Repass og Dreamknit gode eksempler på. De viser også hvor viktig drivkraften bak ideen er:
Aiba vil beskytte barn og unge fra nettovergrep. Repass vil gi store og små bedrifter samme tilgang til god teknologi gjennom digitale produktpass. Og Dreamknit bruker egenutviklede koder og algoritmer for å bygge kundens neste strikkeoppskrift.

– Å starte et selskap krever mot – men sannheten er at du aldri starter helt for deg selv. I Norge har vi et mangfold av gode hjelpere som skal gjøre gründerreisen enklere og tryggere, understreker Kaja van den Berg, direktør for Oppstart og skalering i Innovasjon Norge.

– Vi ser at de som lykkes, bruker nettverk og hjelpere rundt seg aktivt til å bygge et "utvidet oppstartsteam" rundt seg. Det handler om å være nysgjerrig og åpen, tørre å be om hjelp og å justere kursen basert på tilbakemeldingene du får.

Ikke start for deg selv. Oppdag økosystemet av støttespillere her. 

Sara fant mot til å satse stort i Ringsaker 

At et godt støtteapparat kan gi superkrefter, har Sara Rakstang fått erfare. 

– Jeg har jobbet i store selskaper i Berlin, Roma og Midtøsten. Men det var først da jeg flyttet hit til Ringsaker at jeg vurderte å bli gründer. Her er det et unikt og levende økosystem som alltid er på jakt etter noen å støtte og løfte, sier hun.

Den iranske ingeniøren hadde en lang internasjonal karriere bak seg da kjærligheten brakte henne til Norge og Moelv i 2018. Etter to år som leder for en lokal teknologibedrift, sto hun ved et veiskille.

– Jeg var 40 år og tenkte: Hva blir det neste?

Samtidig hadde hun et ønske om å demokratisere teknologi – at alle bedrifter, uansett størrelse og økonomi, skal ha samme tilgang på gode løsninger. Dermed skapte hun Repass: En plattform for digitale produktpass, som gir full oversikt over produkters livssyklus. Slike produktpass blir snart et EU-krav, som et ledd i å gjøre samfunnet mer sirkulært og transparent.

I Gründerparken i Brumunddal har hun denne dagen samlet menneskene hun ser på som sine viktigste støttespillere, og som har gjort at Repass er der de er i dag:
Næringsrådgiveren i kommunen som tok henne imot med åpne armer. Innovasjon Norge-rådgiveren som stilte de riktige spørsmålene. Fylkeskommunen som støttet dem og koblet dem til verden. Den erfarne styrelederen hun ikke turte drømme om. Investorene som valgte å satse på dem. Medgründeren som utfyller henne. Og pilotkunden som tok i bruk løsningen.

– Gjennom disse menneskene har vi endt opp med alle muligheter. Du må bare tørre å tenke stort nok. 

I dag er Repass en fleksibel og skalerbar plattform, som gjør det enkelt å samle inn og dele produktdata på tvers av verdikjeden, uten behov for nye systemer og store investeringer.

Sammen tenker vi større. Oppdag hele støtteapparatet for gründere her.

Lov å feile  

Sara kan varmt anbefale å ta steget ut i gründertilværelsen. Samtidig understreker også hun at drivkraften må være sterkere enn ideen.

– Ikke start fordi du mangler jobb eller ikke liker sjefen din. Og vær realistisk – alt tar dobbelt så lang tid og koster dobbelt så mye som du tror.

Feil er heller ikke farlig, poengterer techgründeren.

– Jeg har feilet mange ganger, og det er helt greit. Det som ikke er greit, er å skjule det eller la det definere deg. Det viktige er hva du gjør etterpå. Del både utfordringene og seirene – og kos deg underveis.

Les mer om hvordan Repass går fra Innlandet til utlandet her.

Hege så en mulighet til å gjøre en forskjell

Noen mil unna, på Gjøvik, er en annen techbedrift i full gang med å ta steget ut i verden.

– Jeg kjente veldig sterkt på at nå må jeg bare hoppe i det, sier Hege Tokerud om øyeblikket da hun etablerte Aiba. 

Drivkraften var todelt – hun ønsket å starte noe eget, og hun ønsket å beskytte barn og unge på nett. Techbedriften hennes springer ut av det ledende cybersikkerhetsmiljøet på NTNU Gjøvik, hvor professor Patrick Bours har utviklet en måte å gjenkjenne nettovergripere på ved hjelp av atferdsbiometri – nærmere bestemt hvordan man skriver på tastaturet. Selv hadde han fått ideen etter å ha hørt om en alvorlig overgrepssak i Canada: 15 år gamle Amanda Todd trodde hun chattet med en jevnaldrende gutt, som i virkeligheten var en 37 år gammel mann som startet utpressing. Saken ble kjent for verden etter at hun tok livet sitt.

– Da jeg hørte om Patricks forskning, visste jeg umiddelbart at dette måtte tas ut i verden, forteller Hege.

I løpet av tre år har Aiba utviklet en programvare for å forhindre nettovergrep og uønsket atferd på digitale plattformer. Programvaren har fått navnet Amanda. I dag er de 14 ansatte, og ruller ut sikkerhetsplattformen til spillselskaper, sosiale medieselskaper og markedsplasser spredt over hele verden.

– Vi gikk live med produktet i fjor, og vi har allerede forhindret overgrep. Det er sterkt. Vi opererer i en mørk verden, men det gjør det bare enda mer meningsfylt, sier Hege.

Aldri alene 

Hege har helt fra starten av lagt stor vekt på å rekruttere de beste folkene – både faglig og menneskelig.

– Vi ønsker å bygge et selskap med mennesker vi kan stole på, og som er villige til å gå den ekstra mila. For det må du, hver eneste dag, sier Hege.

Oppstartsmiljøet på NTNU Gjøvik har gitt dem viktig drahjelp i oppstartsfasen. Gjøvik kommune har fulgt dem tett hele veien. Innovasjon Norge kom tidlig inn med midler og råd. Ikke minst har investorene vært sentrale i veksten. At mann og barn har stått og heiet, har også betydd mye.

– Jeg har aldri følt meg alene i dette. Jeg har alltid hatt noen jeg kan ringe, og vi har hele veien følt støtte rundt oss, poengterer Hege.

Hun er ikke i tvil om hva som er deres beste råd til dem med en gründer i magen:

– Bare gjør det! Vi har så godt sikkerhetsnett her i landet at selv om du tryner, hva er det verste som kan skje? Du har lært masse – og Norge tar vare på deg. Bare sørg for å ha gode avtaler i bunn, etabler et AS, tenk så stort som mulig og få med deg de flinkeste folka du kjenner, råder Hege.

Kaja i Innovasjon Norge poengterer også at dette er en reise du ikke trenger å gå alene. 

– Vi har et stort støtteapparat her i landet, som kan hjelpe deg underveis. Først for å se om ideen din er verdt å satse på, og deretter som støttehjul på veien videre til suksess.

Utviklet strikkealgoritme under studiene  

Den samme oppfordringen har Marte Stenvaag og Ingrid Volden Smehagen, gründerne bak Trondheim-selskapet Dreamknit: Hopp i det! 

– Å bygge et selskap er utrolig artig, fordi veien fra innsats til resultater er så kort. Du har stor frihet til å bruke hele deg for å skape resultater, sier Ingrid.

Marte legger til: 

– Du trenger heller ikke finne opp hjulet selv; du kan bli med på en startup du tror på. Da lover jeg at du får bidra med ideer, konseptutvikling og læring på høyt nivå.

Selv har de bygget tech-startupen Dreamknit – en plattform som lar deg designe egne strikkeplagg i det garnet du ønsker, og hente inspirasjon til neste strikkeprosjekt. Hemmeligheten bak løsningen er en avansert algoritme som regner ut oppskriften for deg – og på den måten kombinerer teknologi med kreativitet.

Ideen fikk Marte i 2020, etter å ha sett en genser som hun selv ønsket å strikke, men som hun ikke fant en oppskrift til. Hun skjønte raskt at det var en ledig plass å fylle i et enormt marked.
Ingrid gikk sammen med Marte på industriell økonomi på NTNU, og tente også på ideen. Hun var slett ingen strikkereser, men derimot en reser på matematikk – og programmerte den første versjonen av strikkealgoritmen som regner ut oppskriften. Dermed gikk de fra medstudenter til medgründere, med støtte fra Spark, NTNUs veiledningstjeneste for studententreprenørskap.

– Jeg hadde kanskje den første ideen – men Dreamknit er blitt slik det er i dag fordi hele teamet spiller på hverandres styrker, og kommer med ideer og løsninger, sier Marte.

Mange å lene seg på

Marte og Ingrid peker på et mangfold av gode støttespillere underveis.

Å sitte det første året på Gründerbrakka ved NTNU gjorde startfasen enklere. Akseleratorprogrammet 6AM resulterte i første versjon av løsningen og god hjelp når de skulle hente penger. Investorenes kapital og kompetanse har gjort at de har kunnet skalere. Innovasjon Norge har fulgt dem tett med råd og midler. Mentoren er en trygg havn når det stormer. 

Mens de skrev masteroppgaven i 2021, fikk de også innvilget midler fra STUD-ENT, som ble avgjørende for gründersatsingen.

– Det gjorde at vi sa opp trygge jobber og hadde nok lønn det første året for å satse fullt, hente inn investorer og sette produktet ut i markedet, poengterer Ingrid.

Å ha støttespillere som har heiet og bidratt underveis, har vært avgjørende for at de i dag er en eksportbedrift med fem ansatte og over 29 000 brukere i 116 land.

– Vi har et stort skaleringspotensial, for vi merker ingen forskjell på om vi selger én eller 200 oppskrifter, sier Marte.

– Målet vårt er å bli go-to-plassen for strikkere.

Les mer om hvordan Dreamknit skal vokse globalt

Gode rollemodeller

Kaja i Innovasjon Norge poengterer at Aiba, Repass og Dreamknit alle er gode eksempler på hva man kan få til når man kombinerer en god idé med drivkraft – og bruker økosystemet av gode hjelpere for alt det er verdt. 

– Dette er gode rollemodeller som vi håper kan inspirere enda flere til å starte innovative selskaper, sier Kaja.

– Vi er et bredt lag av samarbeidspartnere som står klar til å støtte entreprenørene på reisen.

Ta fatt på gründerreisen? Se hvem som kan gi deg fart!