Gro Dyrnes

Direktør, Innovasjon Norge i Amerika

Organic growth is totally respectable, it is just not the Silicon Valley way!

Jeg kommer aldri til å glemme denne kommentaren fra en høyt respektert seriegründer, næringslivsleder og investor i Silicon Valley. Den forklarer så godt forskjellen på holdningen til vekst i nettopp Silicon Valley, og den mer tradisjonelle formen for vekst som ofte praktiseres i Norden.

Man kan undre seg over hvorfor ikke flere av selskapene i Silicon Valley vurderer å bygge en bedrift uten å hente ekstern kapital. Det nordiske tankesettet bidrar kanskje til at det oppleves somtryggere for mange å bygge gradvis, og kanskje også mer bærekraftig, men i Silicon Valley er man forberedt på å ta jobben med å hente inn ekstern kapital og følge opp eksterne investorer for å tilfredsstille drømmen om eksponentiell vekst.

Modellen er så utbredt at 50 % av all tidligfasekapital i USA investeres i California og 80 % av dette igjen i San Francisco Bay Area, ifølge CBInsight. Er Silicon Valley-gründerne så langt inne i boblen at de ikke ser at det er et alternativ å bygge stein på stein, eller er ekstrem vekst faktisk best for forretningen på lang sikt? Kanskje er det rett og slett fordi – ‘it’s the Silicon Valley way?’

Ifølge Statistisk Sentralbyrå hadde vi 581 956 virksomheter i Norge ved starten av året. 89,5 prosent av disse har under 10 ansatte, mens 98,3 prosent har færre enn 50. Av de 10,5 prosentene som har flere enn 10 ansatte er det bare 4,5 prosent som øker sin omsetning eller antall ansatte med 20 prosent eller mer i året, som er såkalte høyvekstbedrifter.

Torgeir Reve sier i rapporten “Arbeidsplassene skapes i de nye vekstbedriftene» at to av tre nye jobber i næringslivet skapes av de unge bedriftene, og halvparten av disse av den relativt lave andelen unge vekstbedrifter. De lærde strides noe om vekst og alder på bedriftene, men det er tydelig at vekstbedriftene skaper jobber, og de er ofte mer produktive og lønnsomme på sikt. I mange tilfeller er de født globale.

Men hvordan ser de bedriftene som vokser raskest ut? Ofte kan disse selskapene kjennetegnes av at de produkter og tjenester som raskt kan endres etter kundens behov. De har skalerbare løsninger som kan distribueres svært enkelt over store geografiske avstander.

De er mindre kapitalintensive en konkurrerende produkter og selskaper. Og de har såkalte ‘klebrige’ forretningsmodeller som stimulerer kunden til å komme tilbake, for eksempel gjennom abonnementsløsninger eller ved å gjøre brukeropplevelsen så forenklende at det er demotiverende å bytte leverandør . Svært ofte har de form av en Software as a Service (SaaS) eller en mangesidet markedsplass.

Verdsettelsen av amerikanske selskaper som baserer sin kjernevirksomhet rundt digital teknologi, opp mot tyske selskaper som i stor grad opererer innenfor tradisjonelle industrier og modeller, støtter poenget over. En analyse fra Alliance Venture viser at Amazon og Google til sammen er høyere verdsatt enn de 30 største selskapene på den tyske børsen. De tar ut marginene i tradisjonelle industrier.

For Norge er Flexport sin inngang i maritim næring er eksempel å være observant på. Vi ønsker vel å være episenter for havløsninger, også hva gjelder software?

Software Equity Group Capital Advisors analyserer jevnlig hvordan programvareselskapers vekst og marginer påvirker markedsverdien. Det er tydelig at ABBAs gamle slager, «The winner takes it all» også gjelder her. På et overordnet nivå viser deres analyser at jo høyere vekst et selskap har, desto høyere påvirkning på en positiv verdsettelse. (Eller for dem som vil gå mer i dybden: Vekst over 40 prosent gav i 2018 en verdi/salg multippel på over ti, mens vekst under 10 prosent gav tilsvarende multippel på 3,9).

PwC og CB Insights MoneyTree-rapport fra tredje kvartal 2019 viser at det fortsatt er oppstartsselskap basert på Software as a Service (SaaS) som dominerer både antallet investeringer og penger investert. Dermed er det åpenbart en motivasjon for dem som har som ambisjon å være vinneren, at man må bygge fort og stort, på skalerbare plattformer.

Men for å vokse fort trengs det betydelig tilgang på kapital. Kompetent kapital. Det kommer fra mennesker som har erfaring med tilsvarende rask vekst og er villige til å finansiere uorganisk vekst over tid. I Silicon Valley er høy vekst mer verd enn penger. Verdsettelseseksempelet over viser dette. Det betyr at dersom man kan bruke penger for å få veldig høy vekst, så er det å foretrekke. Tanken er at så lenge man kan holde veksttakten oppe, kommer pengene. Det er en «growth first»-tankegang.

Heldigvis er det mer kapital og flere tidligfase-investorer og seriegründere enn noen gang i Norge nå. De har vært eksponert i verdens tøffeste vekstkonkonkurranse, har lyktes og lært. Vi andre må lære av dem for å få flere høyvekstbedrifter. Alliance Venture, Viking Venture og Founders Fund eksponerer seg kontinuerlig i det internasjonale markedet, og tilsvarende gjør flere private investorer som beveger seg mer under radaren.

Selskaper som Gelato Group, Nurx, Kolonial og Kahoot! utfordrer det nordiske tankesettet gjennom å sette vekst som suksesskriterium, med støtte hos investorene.

Det er avgjørende at disse aktørene bringer med seg kunnskapen om hva som kreves for å lykkes, og at økosystemet får lære fra dem som har erfaring med denne metoden, å skalere så mye og raskt som mulig over tid. – Ikke fordi det er den eneste farbare vei, men fordi det utfordrer vår tradisjonelle måte å tenke på. Innovasjons- og næringspolitikken og virkemiddelapparatet etterstreber å lære, og har styrket satsingen på vekstkraftige bedrifter fordi Norge trenger at flere Pbedrifter vokser mye, og over tid.

Administrerende direktør i Kolonial, Karl Munthe Kaas sier til mediene som skriver om Kahoot! og Kolonials fokus på vekst – og etter manges oppfatning på bekostning av overskudd – at han investerer i fremtiden.

Skal vi tro statistikken er det kanskje ikke så dumt om flere av oss lar oss rive litt med av ‘the Silicon Valley way’.