Men har de dystre spådommene slått til, eller lever bankene i beste velgående fortsatt?

Vi spurte tre personer med inngående kunnskap om bransjen om hvordan de tror fremtiden ser ut. Først var David Baum (les artikkelen her). I denne artikkelen snakker vi med Christoffer Hernæs, CDO i Sbanken og Johanna Herbst, CDO i Danske Bank.

—Står bankene trygt?

— Jeg har hele veien ment at banker står trygt. Det har jeg ment siden jeg først begynte å engasjere meg i temaet i 2014. Det betyr ikke at alle banker står så trygt. Det er et behov for å fornye seg, og her synes jeg norske banker har vært flinke. De har tatt nødvendige investeringer og ligget relativt langt fremme på å eksperimentere med ting som er usikkert, sier Christoffer Hernæs, CDO i Sbanken.

Han forteller at veldig mye av det man har hørt på diverse fintech-konferanser om blockchain, digitale valutaer, det ene eller andre av de store trusselscenarioene ikke har inntruffet ennå.

—Da er det lett å avfeie hele trusselen og tenke at det er «business as usual» de neste 10-15 årene. Den fintech-revolusjonen mange ventet på, tror jeg ikke vi får se. Det vil i større grad være en evolusjon. Selv om du er en fintech og jobber fortere, så er «the name of the game» å forholde seg til et regulatorisk rammeverk så lenge man opererer i pengebransjen og det gir en naturlig treghet.

Det er bare å spørre seg selv, vil du at de som vokter pengene dine skal være raske, eller vil du at de skal være solide og sikre? Svaret gir seg selv.

Fortsatt muligheter for å ta en posisjon

—Har ikke trusselen slått til?

—Min vurdering av trusselhypen, er at den ikke har truffet med den perfekte stormen. Det har kommet litt mer gradvis. Mange av de elementene i stormen, traff også de som ville utfordre bankene, og tenker jeg primært på det regulatoriske. Det må alle forholde seg til uansett.

Han understreker at det som blir spennende å se, er de som har stayerevnen til å stå linjen ut.

—Det er fortsatt muligheter for å ta en posisjon, spesielt ut mot kunden. Det å forenkle den økonomiske hverdagen er fortsatt et problem som fortjener en enkel løsning. Utfordringen er å koble dette med en forretningsmodell som gir inntjening, sier han.

—Hva er utfordringen til bankene?

—Det har vært en enorm økning i reguleringer. Kostnadsbasen for å holde seg compliant er evig økende og et nytt lavrentelandskap som følge av Covid treffer rentemarginen til bankene. Med lavere lønnsomhet er det krevende å stå linjen ut og investere i en usikker fremtid. Spørsmålet er da hva man gjør med denne usikkerheten og hvordan fordeler man ressursene sine mellom det sikre og det usikre.

Må ha en langsiktig innovasjonsstrategi

—Hva med fintech-startupene, vil de utfordre bankene?

—Når det er et «race to the bottom», er det vanskelig å hevde seg. I Sverige har aktører som Hypoteket og Stabelo omgått bankene og kanalisert midler direkte fra store fond til boliglån, dette er en modell jeg synes er veldig spennende og følger tett. I Nederland har denne type aktører fått over ti prosent markedsandel i boliglånsmarkedet..

Hernæs forteller at fintech som begrep og som et stort område, ikke hadde eksistert uten finanskrisen.

—Hva som blir langtidseffektene av Covid på bankbransjen blir interessant å se. Det klokeste nå, er å ikke skrinlegge alt av innovasjonsaktiviteter, men ha en konsistent og langsiktig innovasjonsstrategi, og velge ut noen områder hvor du vil innovere og stå linjen ut, sier han.

—Er den største utfordringen den interne konkurransen mellom bankene? Altså ikke startups som utfordrer eller store tech-selskap eller andre utfordrerbanker?

—Det er mange spesialiserte aktører som forsøker å ta biter av verdikjeden til bankene, men de må enten finne en bank å samarbeide med for å tjene penger, eller bli en bank, og vi ser at mange av de som ikke har vært banker, går i retning av å bli banker. Klarna er et eksempel på det. Det store vinnerne så langt, er aggregatorene som Tink, Nordic API Gateway, Nets og Neonomics. De som selger «gullgraveutstyr», har kommet best ut av det.

— Det er forbanna vanskelig i praksis

— Jeg ville ikke avfeid kampen om kundegrensesnittet. Hvem som vil eie det, er ikke godt å si. De store tech-gigantene er fortsatt et stykke unna Norge, men viljen og verdien av å få tak i første steget i kundereisen er stor hos mange.

Banker må stille seg spørsmålet: Hva skal vi være best på? Skal man være best på å levere alt, som bankene kommer fra, så vil du møte konkurranse fra spesialiserte aktører som kan gjøre en enkeltdel med en helt annen lønnsomhet. Når skal du eie kunden og når skal du eie produktet, blir et viktig spørsmål. Og det å ta et tydelig valg i et slik økosystem, krever at man velger vekk noe, sier han.

—Noe som er lønnsomt?

—Ja, for det som ikke er lønnsomt, driver man helst ikke med. Så da sitter man igjen med å faktisk gi slipp på noe som faktisk er lønnsomt, men som divergerer på det du egentlig skal være best på. Det er en kjempetøff beslutning. Både struktur og kultur taler imot en slik beslutning, og det er det evige dilemmaet til Clayton Christensen. I teorien høres det enkelt ut, men det er forbanna vanskelig i praksis.

— Vi må forenkle våre organisasjoner

—Står bankene trygt?

—Ja, vi står trygt. Vi er solide, og vi har jobbet mye med å bli mer effektive. Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre, men vi møter både kundenes krav bedre og raskere. Det vi ser, er at smidige arbeidsprosesser som lenge var forbeholdt IT-delen av banken, nå sprer seg til andre sider av organisasjonen, sier Johanna Herbst, CDO i Danske Bank til Shifter.

Hun mener de dystre spådommene ikke har slått til.

—Vi nyter fortsatt stor tillit på de fleste områdene, og det har også hjulpet oss gjennom disse tidene. Vi har også blitt flinkere til å fokusere på det kundene er opptatt av, sier hun.

Sliter med å finne en forretningsmodell

— PSD2 skulle jo føre til en revolusjon. Har det ikke det?

—Nei, startups må også tjene penger og da må de finne en forretningsmodell som går rundt, noe mange sliter med. De har heller ikke så stor distribusjon som bankene. PSD2-effekten har ikke slått til som man trodde, men det det har ført til, er at vi har fått øynene opp for samarbeid, også mellom banker. Med API-er og standardiseringer, er det blitt lettere å finne gode samarbeidspartnere.

— Horde var nettopp ute i Shifter og sa at det nærmest var umulig å samarbeide med sparebankene. Forstår du kritikken?

—Ja, helt klart. Jeg tror det er veldig vanskelig. Jeg jobber med startups selv, men vi er store organisasjoner og har ikke så kjappe beslutningsveier. Vi har mange prioriteringer som må hensyntas, så det er veldig vanskelig. Men jeg tror ikke dette er bankspesifikt, men det handler mer om at det er store vs små. Vi ser jo dette også i andre industrier, og vi jobber alle med å forstå bedre hvordan vi kan navigere oss i dette landskapet. Det har blitt bedre, men det er fortsatt vanskelig. Men det er ikke umulig. Jeg tror vi må være selektive på hvem vi prioriterer å samarbeide med, ikke spre oss for bredt. Vi må prioritere de områdene der vi kan se en klar nytt. Det krever at det er en god match for at det skal lykkes, men å gå opp nye veier er aldri lett.

For lavt tempo

— Hva er de største utfordringene bankene står overfor?

—Tempo. Vi må øke tempo i forhold til utvikling. Det jobber vi med, men kan bli mye bedre. Vi må også bli flinkere til å samarbeide. Kan vi samarbeide effektivt, kan vi også få høyere tempo.

— Hvordan får man til et bedre samarbeid?

—Det finnes ikke én oppskrift på det. Men jeg tror vi må forenkle våre organisasjoner, vi må prioritere hardt og få kortere beslutningsveier. Banker har bedre tid, men vi kan ikke dra ut tiden, og der må vi bli bedre for at vi skal kunne samarbeide.

— Hvilke andre ting må bankene gjøre?

— Jeg tror det er viktig at bankene utvikler plattformer som er åpne for integrasjon av tredjepartstjenester (eksempelvis startups). På den måten kan bankene bidra med sin distribusjonskraft til startups, samtidig som det gjør dem i stand til å tilby nye, innovative tjenester fra startups til sine kunder, sier hun.

David Baum: — Innenfor enkelte tjenesteområder er bankene sjanseløse