En rekke norske tech-selskaper planlegger notering på Oslo Børs' hovedliste og Merkur Market.

Børs-bølge i norsk tech: Fordelene og ulempene startups må tenke over

Play Magnus er det seneste i rekken av norske teknologiselskaper som søker opptak på børsen. – Jeg tror dette vil inspirere mange i Norge til å være med å starte selskaper, sier seriegründer John Markus Lervik.

Publisert

Denne uken ble det kjent at teknologiselskapet til sjakkener Magnus Carlsen, Play Magnus, forbereder en søknad om opptak på Oslo Børs' Merkur Market.. Planen er at aksjen skal kunne handles på markedsplassen allerede i oktober.

Noteringen blir sannsynligvis den 17. på Merkur Market og den 23. totalt på Oslo Børs hittil i år - langt over normalen. Merkur er tilpasset børsdebutanter, og har vist seg å være særlig populær blant teknologiselskaper. Kahoot og Zwipe er blant aksjene som handles på plattformen, og i år har selskaper som Pexip, ayfie og Mercell kommet til, mens e-læringsselskapet Mintra er underveis.

Og bølgen ruller videre.

En rekke kjente, norske tech-selskaper har allerede gitt uttrykk for at de vil søke børsnotering neste år, inkludert Huddly, Airthings, Kezzler og Otovos nye leasingselskap EDEA, mens Huddlestock er på overtid. Kolonial har også syslet med tanken om en børsnotering. Samtidig varsler Investinor «økt fokus på exiter» det neste året, og det er flere børskandidater i porteføljen - som inkluderer Play Magnus.

I tillegg kan det bli trafikk mellom de ulike markedsplassene til Oslo Børs, ettersom blant andre Kahoot og Aker Biomarine vil flytte til hovedindeksen.

Merkur Market

  • Oslo Børs har fire markedsplasser for aksjer: Merkur Market, Oslo Axess og Oslo Børs, samt den såkalte NOTC-listen som består av unoterte aksjer.
  • Merkur Market er en markedsplass med færre krav og lavere kostnader enn hovedlisten og Oslo Axess.
  • Noterte selskaper blir kontinuerlig markedsovervåket av børsen.
  • Aksjehandel foregår i systemet Millennium Exchange.
  • «Merkur» eller «Mercurius» er for øvrig den romerske guden for kjøpmenn og handel. En statue av guden pryder plassen utenfor børsbygget.

Kilde: Oslo Børs, e24

Momentum - og billig

Gründer og daglig leder John Markus Lervik i Cognite har vært med på å børsnotere både Fast Search & Transfer og Cxense.

Nylig har selskapets hovedaksjonær Aker gått på børs med to nye bedrifter, Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind. Teknologiselskapet Cognite er imidlertid juvelen i Kjell Inge Røkkes portefølje, skal vi tro finansmannens egne uttalelser under meglerhuset Paretos årlige energikonferanse forrige uke. Likevel er det ingen umiddelbare planer om å børsnotere selskapet, ifølge Lervik.

Selv tror han at kombinasjonen av et sterkt momentum rundt teknologiselskaper både i Norge og internasjonalt, samt at det er relativt lite ressurskrevende å notere et selskap på Merkur, har gjort at mange selskaper nå ser muligheten for å børsnotere.

– Det virker å være ulike årsaker til at man noterer - noen gjør det nok for å skaffe kapital for vekst eller oppkjøp, mens i andre selskaper så er det eiere som ønsker å «cashe ut» etter å ha vært med i selskapet over en lang periode, sier Lervik.

John Markus Lervik er gründer og daglig leder i Aker-kontrollerte Cognite.

Klare ulemper

– Hva mener du om utviklingen?

– Jeg tror dette vil inspirere mange i Norge til å være med å starte selskaper. Videre så vil det jo også gi mer kapital, og også flere personer med erfaring fra børsnoteringer, noe som også kan hjelpe andre nye selskaper framover.

Det er imidlertid noen klare ulemper med å gå børsruten, advarer han.

– Ledelsen vil måtte bruke noe tid ikke bare på selve noteringen, men også det som kreves med hensyn til oppfølging som følger av en notering. Det er også en utfordring å greie å balansere kortsiktig, kvartalsvise rapportering med mer langsiktig prioriteringer.

Mer oppmerksomhet

– Og mulighetene?

– Får mer oppmerksomhet som man kan bruke for eksempel til rekruttering av kunder og ansatte. Tilgang på kapital for vekst og eventuelle oppkjøp, ramser Lervik opp.

– Hvem bør gjøre det, og hvem bør la være?

– Her er det åpenbart mange avveininger, starter Lervik, men legger til:

– Selskaper som begynner å få en god og stabil forretningsmodell og vekst, og som for eksempel trenger en valuta for videre vekst og oppkjøp, kan være godt egnet for en børsnotering. Ellers så kan det jo åpenbart være en god timing for en exit for slitne aksjonærer å notere nå: selv om det ikke nødvendigvis er bra for selskapet, så kan det være bra for aksjonærene.

Vær «notert» før du går på børs

Seriegründeren legger til at et selskap som Cognite, som har et veldig stort adresserbart marked, vokser raskt organisk, og har behov for å bygge for langsiktig vekst - gjerne kan vente en stund med å gå i denne retningen.

Men når børsnotering blir tema og vurderes alvorlig, har han noen klare råd:

– Dersom man har en tanke om å notere et selskap, så bør man helst begynne å agere som dette lenge før man noterer selskapet - da blir overgangen så liten som mulig når man noterer selskapet. Dette gjelder interne prosesser og «governance», månedlig og kvartalsvis rapportering, og så videre.

Hvem som bør noteres, og hvorfor

Einar Bakke er førsteamanuensis i finans ved OsloMet, og leder universitetets faggruppe som spesialiserer seg på blant annet verdsettelse, børsnoteringer, og venturekapital.

– Hvorfor er utviklingen som den er nå, og hva betyr det for startup-økosystemet?

– Jeg vil tro at i et år som det vi har i år, er det større behov for kapital fordi en del av inntektene har falt bort. Og dette går i bølger, i perioder er det mange som går på børs, og i andre er det lite. I gode perioder kommer det veldig mange samtidig, noe som er bra for alle parter.

Einar Bakke er førsteamanuensis i finans ved OsloMet.

– Hva er fordelene med å børsnotere slike selskaper?

– Det åpenbare er tilgangen på kapital, og få en prising på aksjen som gjør at du kan betale med aksjene. Altså kunne for eksempel betale sentrale medarbeidere eller kjøpe andre selskaper ved å betale med egne aksjer. Det er også flere spilleregler for selskapene som kommer inn, som kan være betryggende for et større omfang investorer.

– Og ulempene?

– Du må meddele mer informasjon om selskapet enn hvis det er unotert. Som et børsnotert selskap må du informere investorene oftere og mer detaljert. Denne rapporteringen koster både tid og penger.

– Hvilke farer er knyttet til en børsnotering?

– Fare er et uangripelig begrep, og jeg vil ikke si det er noen store farer. Men du drar på deg kostnader. Og hvis du ikke har suksess blir det veldig tydelig, veldig fort. Er du eid av et VC-selskap har de mye større muligheter for å verne deg mot svingninger i markedet.

– Hvem bør børsnoteres, og hvem bør la være?

– De som trenger mye kapital bør gå inn. De som trenger å utvikle seg og har behov for både kapital og veiledning vil ha mer nytte av å være unotert, og heller gå for private investorer hvis de klarer å hente penger derifra.

– Hva må man tenke på når børsnotering er til vurdering?

– Det kommer an på hvilken fase du er i. Det er mange faktorer som spiller inn. De fleste som har kommet til det punktet at de vurderer det, har erfarne investorer med seg, og som kjenner selskapet godt. Det som kan være utfordrende for et tech-selskap er at du ikke kan fortelle alt du driver med, så da må man se nøye på hvordan man skal kommunisere og markedsføre uten å fortelle hemmelighetene.