Dune Analytics gjennomførte en av vinterens største emisjoner blant norske startups, da selskapet som har utviklet programvare for å spore data om kryptovaluta hentet 615 millioner kroner i februar.

Gründerne Mats Julian Olsen og Fredrik Haga kommuniserte bredt at de hadde nådd den høythengende statusen som enhjørning (se faktaboks), med kun 16 ansatte under seg. Dette skrev også Shifter om. Dune Analytics gikk derimot ikke ut med den konkreter verdsettelsen, annet enn at de hadde nådd én milliard dollar-merket.

Nå kan Shifter bringe frem flere detaljer om transaksjonen, som plasserer Dune Analytics på samme hylle som Oda, Cognite og Gelato.

Opsjoner vippet verdien opp

Med vekslingskursen som ble brukt i transaksjonen og prisen som ble satt per aksje, var verdien på Dune Analytics 917 millioner dollar da avtalen ble signert, såkalt «pre money». Dette er altså verdien som lå til grunn for transaksjonen som er gjennomført.

I runden ble det hentet inn 69 millioner dollar, som med vanlig utregning gir Dune Analytics en verdsettelse på 986 millioner dollar «post money», altså etter at pengene står på konto.

Fortsatt svimlende, men ikke helt over den nokså vilkårlige terskelen om at selskapet skal være verdsatt til én milliard dollar for å kunne kalle seg selv enhjørning. Dit frem er det 14 millioner dollar, tilsvarende over 120 millioner kroner.

Shifter har vært i kontakt med både gründer og daglig leder Haga og juridisk sjef Martin Brox i Dune Analytics, men de vil ikke la seg intervjue. Sistnevnte svarer derimot på noen av våre spørsmål per epost.

Han viser til at prisingen er beregnet på «fullt utvannet basis», som betyr at instrumenter som kan gjøres om til aksjer, vurderes som omgjort ved beregning av verdi på hele selskapet.

For Dune betyr dette at utvanning i forbindelse med selskapets opsjonsprogram for ansatte er hensyntatt, hevder Brox, noe som vipper verdien over milliardmerket etter emisjonen.

Dune bekrefter overfor Shifter at en verdivurdering som ga enhjørningsstatus, var en forutsetning for emisjonen som både selskapet og investorene var innforstått med.

Norsk krypto-plattform henter 600 millioner kroner

«Det er som du sikkert skjønner, både en milepæl og en fjær i hatten å oppnå enhjørning status og derfor er det naturlig at man også nevner det», skriver Brox i eposten.

Dilemma med formuesskatt

For de to gründerne Olsen og Haga, som satt med 1,4 millioner aksjer hver før emisjonen, er det snakk om en betydelig økning i formue. Deres poster er verdt 2,4 milliarder kroner hver.

Når selskapet ikke har betydelig gjeld å trekke fra, betyr det at det kan bli snakk om en saftig formuesskatt for de to.

I februar gikk Haga ut i Dagens Næringsliv og beklaget at han kunne bli nødt til å flytte utenlands for å unngå å måtte selge seg ned eller ta ut veldig høy lønn for å betale skatteregningen. Selskapet går ikke i pluss, så utbytte et foreløpig heller ikke aktuelt.

Superside-gründeren gikk inn

Oversikten over de nye investorene bekrefter at det er den internasjonale venturekjempen Coatue Management, gjennom et av sine vekstfond, som tar den største biten av kaka. Selskapet har investert 60 millioner dollar, tilsvarende over en halv milliard kroner. Selskapet har Arielle Zuckerberg som en av sine seniorpartnere, og har tidligere investert i norsk-gründede Portal One.

Flere eksisterende investorer følger også opp. Blant dem er Dragonfly, som har fått smaken på norske kryptogründere. Det er ikke lenge siden selskapet investerte i Nansen. I tillegg har kryptobørsen Coinbase kommet inn på eiersiden med en mindre post.

Fra før er det kjent at Kjetil Holmefjord var blant de få norske investorene som har sluppet inn på eiersiden i Dune. Nå viser det seg at også en annen norsk startup-profil har fått bli med. Superside-gründer Fredrik Thomassen tegnet seg for 206 aksjer verdt i overkant av 350.000 kroner.

LES OGSÅ: Superside henter 270 millioner kroner fra internasjonale tungvektere

Preferanseaksjer til de nye eierne

Av dokumentene Shifter har fått innsyn i, går det frem at det er snakk om utstedelse av nye preferanseaksjer til de nye eierne. I dag er selskapskapitalen fordelt på om lag 64 prosent ordinære aksjer og resten preferansekapital.

Begge klassene gir én stemme på generalforsamling og lik adgang til fremtidige utbytter, men eiere med preferanseaksjer skal ved en rekke selskapshendelser prioriteres med enten det beløpet som de betalte for aksjene (kostpris) eller det beløpet som eieren av preferanseaksjen ville ha mottatt dersom den hadde blitt konvertert til ordinære aksjer.

«Dette er standard internasjonal praksis og regnes som en selvfølge særlig for amerikanske investorer,» skriver Brox, og legger til at det «grovt sagt betyr at investorene har fortrinnsrett til å få tilbake investert beløp ved ulike exit-situasjoner dersom verdien av aksjene går ned.»

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilke nyhetsbrev vil du motta?*

Hovednyhetsbrev (2 ganger i uken)

Daglig nyhetsbrev

FinShift (bank og finans)

Hvilken bransje jobber du i?*

Velg et alternativ ... Advokat Bank, finans, forsikring og betaling Eiendom Varehandel (fysisk/elektronisk) Sport og idrett Dagligvarehandel (fysisk/elektronisk) Rekruttering Energi Utdanning og læring Bygg og anlegg Legemiddel Medisinsk teknologi Kultur og underholdning Havbruk Reiseliv Offentlig sektor stat Offentlig sektor kommune Telecom Hardware Helse Konsulent Kommunikasjon og PR Reklame Restaurant og servering Matproduksjon Teknologi Transport og logistikk Bil og motor Service og vedlikehold ANNET Fullfør registrering

Hentet 1,3 milliarder kroner for å betale brukerne tilbake etter et av tidenes krypto-ran