Kristian Øvsthus i Idekapital.

Dette er gevinsten fra Idekapitals stjernelag av startups, og hva gründere bør gjøre for å bli med på laget

Flere av selskapene fra Idekapitals første fond har gått så det suser. Partner Kristian Øvsthus deler slagplanen når de skal investere en ny milliard.

Publisert

Denne uken ble det kjent at Idekapital nærmer seg en milliard kroner i sitt nye fond, etter at pengene fortsatte å strømme inn etter at de egentlig hadde tenkt å lukke det på 800 millioner i fjor. Det har rett og slett vært enklere å hente inn kapital til fond nummer to, etter at det første fondet til Idekapital har gitt drivstoff til flere vellykkede vekstselskaper.

– Denne gangen har vi kunnet snakke ut fra det som har skjedd i porteføljen, ikke bare det vi tror kommer til å skje, sier Managing Partner Kristian Øvsthus.

Her tjener de mangegangeren

– Det blir jo litt som barna dine, og det er vanskelig å trekke frem andre fremfor andre. De aller fleste selskapene i vår første portefølje har hatt en bra utvikling, sier Øvsthus og peker likevel på noen av selskapene som har gjort det sterkt:

Ardoq – Idekapital gikk inn i selskapet med 40 millioner kroner i første halvår 2019, og har fulgt opp i rundene etter det igjen, samlet over 60 millioner kroner. Øvsthus mener selskapet er et godt eksempel på investeringer de ser etter – software-as-a-service innenfor bedriftsmarkedet (B2B SaaS), i en definert nisje, og med en global tankegang. Årlige abonnementsinntekter nærmer seg nå 100 millioner kroner. Verdien har steget med omtrent 3-gangeren fra den første investeringen Idekapital gjorde.

Wheel.me – Dette var den første investeringen Idekapital gjorde. Siden har de gått inn i alle påfølgende runder. Selskapet har utviklet det som skal være «verdens første autonome hjul», en løsning som skal gjøre så å si alle objekter om til trillende roboter. Wheel.me hentet tidligere i år 75 millioner kroner i en transaksjon som priser selskapet til 325 millioner kroner. Verdien har steget med omtrent 5-6-gangeren fra den første investeringen Idekapital gjorde.

Meawallet – Idekapital var med på å kjøpe ut det norske fintechselskapet fra boet, da det børsnoterte morselskapet i Sverige gikk konkurs. Siden den gang har investorene jobbet ekstremt aktivt med selskapet, og det beskrives som en fullstendig «reboot». Det siste året har betalingsplattformen fremstått som en vekstmaskin, og nå i vinter ble selskapet priset til 150 millioner i en emisjon. Verdien har steget med omtrent 3-gangeren fra da Idekapital kom inn.

Ordr – Den utrolige veksthistorien til gründer Edwind Fjeldtvedt har vært enda et lykketreff for Idekapital. Et par år etter oppstarten er selskapet som har digitalisert mat- og drikke-bestillinger på restaurant, nå priset til 400 millioner kroner – selvfølgelig godt hjulpet av koronapandemiens avstandsregime. Tiden vil vise hvor dette ender.

MixMove – Selskapet har utviklet en logistikk-løsning for bedriftsmarkedet. Programvaren gjør varetransport mer effektivt, gjennom å sørge for at bedriftene kan optimalisere logistikknettverk og den såkalte “load factoren”. Slik kan de lettere fylle opp bilene med varer og unngå for mye «luft i lasten» - bra for miljøet og bra for kostnadene. Selskapet har landet flere store internasjonale selskaper som kunder, blant annet giganten 3M.

Fonn – Vekstselskapet har truffet blink i markedet med tjenesten Byggemappen, en app for å ha bedre kontroll i byggeprosjekter. Programvaren lar håndverkere, byggeleder og prosjektledere samarbeide lettere og mer effektivt, og kan brukes på alt fra å sette opp et nytt kjøpesenter til å bygge et nytt kjøkken. Selskapet har allerede fått fotfeste i USA, og fortsetter satsingen for fullt der. Siste prising er ukjent, men mye tyder på at det allerede er en god investering.

Lærdommene

– Hva er det viktigste dere har lært fra det første fondet?

– Vi har fått forsterket hypotesen om at det er menneskene bak teknologien som er viktigst. Det sier jo alle investorer, men de sier det fordi det er riktig. De selskapene som har ekstremt talentfulle gründere, og som er i stand til å rekruttere ekstremt talentfulle folk rundt seg, har hatt den beste utviklingen. De må ha domenekunnskap, kunne noe om markedet de adresserer.

Han peker også på det de har lært om kompleksitet.

– Vi har ingen problemer med at teknologien og produktet er komplekst, men det kan være andre komplekse forhold, påpeker Øvsthus.

Han viser til at eierstrukturene kan være komplekse, markedet på kundesiden kan være komplekst, det kan være komplekse utfordringer i organisasjonen. Slik “ekstern” kompleksitet som følger med selskapet, er vanskelig å kontrollere og kan fort bli til et problem når man egentlig skulle ha konsentrert seg om vekst, ifølge Idekapital-gründeren.

– Selskapet bør være ganske strømlinjeformet, uten forstyrrelser internt og eksternt, fastslår han.

Saumfaring av selskapet

Idekapital gjør vanligvis en to til tre måneder «due dilligence» av selskapene før investeringen. De bruker mye tid på å snakke med de ulike menneskene i bedriften, både i grupper og en til en. Ikke minst snakker de med kundene. I tillegg går eksterne rådgivere gjennom teknologien og det juridiske knyttet til produktet.

Edwin Fjeldtvedt i Ordr sa vel at vi «rev selskapet fra hverandre og satt det sammen igjen». Det er masse læring for en gründer i en slik prosess der vi gjør en 360 grader vurdering av selskapet

Investeringsbeløpet

Mens det forrige fondet var på noe over 500 millioner kroner, nærmer det seg nå milliarden med det nye fondet. I det første fondet investerte de i 12 selskaper. Selv om det nye fondet er dobbelt så stort, øker de bare til omtrent 15 selskaper.

– Det betyr at investeringene i første omgang kommer til å være større, fra 20 til 30 millioner. Vi vil da ha kapasitet til å følge opp med ytterligere 40 til 50 millioner kroner.

Øvsthus ønsker ikke å være like tydelig på fase, selv om Idekapital nå går i retning av Series A og senere.

– Vi har ikke dratt opp noen streker i sanden. Hvis det er gode og unike case, kan vi gå inn tidlig. Av og til er det tidligfaseselskaper med fem til ti ansatte som har en så tydelig product market fit, unikhet og plan, at hvis vi tilfører kapital i vår størrelsesorden, kan vi få en veldig god avsetning, påpeker han.

Øvsthus understreker at selskapene også må ha omsetning og kommersielle kontrakter hvis Idekapital skal gå inn.

Typen selskaper

Idekapital er spisset inn mot abonnementsbaserte softwaretjenester til bedriftsmarkedet, samt såkalt «software enabled hardware», altså der det er et fysisk produkt, men med en høy grad av programvare. For øvrig har de ikke spesialisert seg inn mot visse sektorer eller bransjer.

– Vi er jo allerede så spisset i type selskap. Så om det er teknologi innenfor helse, industri, salg eller andre typer nisjer, det spiller ingen stor rolle. Vi ønsker å investere i selskaper som lager software som digitaliserer analoge prosesser, de som gjør noe med gamle og tungrodde systemer.

– Mange av de nye fondene som er satt opp det siste året har også et mandat som sier at de skal bidra til bærekraftsmål eller på annen måte gjøre verden til et bedre sted. Dere har ikke et slikt mandat?

– Vi har en tydelig strategi for det vi skal gjøre. Selv om vi ikke har satt den merkelappen på oss selv, vil jeg si at 100 prosent av våre investeringer likevel faller innenfor «impact», og at de driver verden fremover til noe bedre.

Han viser til logistikk-startupen MixMove som reduserer klimautslipp, siden antall biler kan reduseres dersom hver bil er ordentlig fylt opp.

– Hva med olje og gass-relaterte selskaper?

– Vi har et flott selskap, Prediktor, som leverer digital infrastruktur til det nye Johan Sverdrup-feltet. Samtidig er en av deres største kunder Scatec Solar, og i tillegg leverer de løsninger til havvindprosjekter og vannkraft. Men når det er sagt, er ikke olje og gass et fokus for oss.

Når og hvordan

– Er dere en «first mover», og går inn i selskaper uavhengig av hva andre investorer gjør?

– Absolutt. Vi tar alltid investeringsbeslutninger basert på egne vurderinger, og er ofte først ut. Mange ganger er det profesjonelle investorer som har vært inne før oss i tidligere runder, slik som Gunnar Evensen og Geir Førre som var inne i Ardoq. Vi saminvesterer gjerne også med andre investorer, med andre som komplementerer oss.

– Må dere over en viss eierandel for å kunne gå inn?

– Nei, det viktigste er at vi skal gjøre gode investeringer. Vi skal kunne tro at investeringen gir igjen minst 10-gangeren. Det blir ikke det i snitt på tvers av porteføljen, men det må alltid være en farbar vei mot 10-gangeren som vi tror på for hver enkelt investering. Det viktigste for oss er at gründerteamet har så store eierandeler at de har et sterkt insentiv.

Aktive eller passive?

– Hvor involverte er dere i selskapene?

– Det er viktig for oss å være aktive investorer, men vi skal ikke være operasjonelle. Vi skal ikke gå i beina på gründerne, men være der når gründerne trenger oss. Og det vi har lært, er at gründerne trenger oss veldig mye. 90 prosent av dialogen skjer utenfor styrerommet. Det er smått og stort, alt fra detaljer og krav i en kundeavtale til rekruttering av en ny salgssjef til strategi og hvordan komme ut i markedet. Da drar vi på egne erfaringer og erfaringene vi har fra andre selskaper.

Exit-strategier og prising

– Hvor lang tidshorisont har dere for en investering, og hvilken exit-strategier har dere?

– I snitt ser vi for oss å være eiere i selskapene vi går inn fra 4 til 7 år. Vi tenker alltid gjennom alternative strategiske kjøpergrupper før vi gjør en investering. Ellers vil alltid børsnotering eller salg til private equity være mulige exit-veier for suksessfulle selskaper. Om Euronext Growth fortsetter den sterke utviklingen den har hatt siste året, vil vi ha mange selskaper som er aktuelle for en notering her

– Hva tenker dere om verdivurderingene og prisutviklingen på tech-selskaper?

– Her er det stor forskjell på ulike tech-segmenter og ulike forretningsmodeller, og en kan ikke vurdere dette under en fane kalt teknologi. Selskaper som har lite inntjening i dag, uklare forretningsmodeller og der både markedet og inntjening ligger langt frem i tid, synes å ha fått en veldig høy verdsetting i det siste. Dette er vanskelig å regne på ut i fra fundamentale forutsetninger.

– Abonnementsbaserte softwareselskaper eller softwarestøttede hardwareselskaper er også høyt verdsatt, men dette er ofte basert på inntekter og en underliggende inntjening som en kan modellere og regne på.

Han mener at en software som har høy "switching cost" for kundene, der det koster å vinne og implementere nye kunder, har en fantastisk forretningsmodell og fortjener høy verdsettelse.

– Du leier rett og slett ut samme “bygget” til flere og flere kunder uten å pådra deg mer investeringer. Om da et næringsbygg har en yield på 5 prosent som tilsvarer 20X leieinntekter, er det ikke lenger avskrekkende at de aller beste softwareselskapene har 10x inntekter i verdsettelse. De trenger jo ikke bygge nytt for å leie ut til nye kunder...

Nå får alle abonnenter hos Shifter+ 50% rabatt på årsabonnement på E24+. Les mer