Seriegründer og engleinvestor Anders Brandt

Dette må til hvis norske gründere skal ta igjen svenskene, og Anders Brandt lar seg ikke lokke av at de har en rigga Land Rover

Sjefen for Idèkapital er svak for nisjete teknologi.

Publisert

Seriegründer og engleinvestor Anders Brandt har mer enn tjue selskaper bak seg, og er blitt en erfaren investor. I 2017 gründet han sammen med Kristian Øvsthus, Rune Holen og Espen Agdestein, Idèkapital Fund 1 AS med et mål om å investere over 500 millioner i norske teknologiselskaper. Siden har Frida Rustøen begynt som Investment Manager.

I porteføljen har de nå 10 vekstselskaper som Ardoq, MixMove, No Isolation, og WheelMe.

Mye tørt krutt igjen

–Hvordan har det vært å være investor i corona–tiden?

– Det har krevd omstilling av alle lederne, og alle har gått nøye gjennom kapitalsituasjonen. Men vi har fremdeles mye tørt krutt å gå på, sier Brandt og legger til at han er veldig glad han ikke sitter som investor innenfor restaurant og retail.

– Software er det mest robuste investeringscaset du kan ha. Og med B2B enda bedre. Det er litt utfordrende å booke salgsmøter for tiden, men egentlig er det business as usual, og No Isolation opplever voldsom vekst. Guess why.

Idekapital har en klar strategi. De investerer kun i norske selskaper, eller norskeide utenlandske selskaper, kun B2B med globalt potensiale, hovedsakelig software, hovedsakelig SaaS, forklarer Brandt.

– I Norge er vi ikke gode på B2C. Vi er et bittelite språk, og alle snakker engelsk. Starter man en liten B2C her, konkurrerer man umiddelbart med hele verdensmarkedet. Og da trenger man mye kapital fort, om man skal kunne klare seg.

Teknologi i verdensklasse

Og de investerer i vekstselskaper og har en «sweetspot» på 50 millioner kroner per case, typisk investert gjennom flere runder.

– Er det mange gode vekstselskaper i Norge?

– Det er mange gode teknologi-selskaper. Og mange norske selskaper lener seg veldig på teknologi, som dog er teknologi i verdensklasse, men de lener seg svakere på «go to marked» og på internasjonalisering. Men de lærer, og det er mye bedre enn det har vært før.

Brandt har tidligere hevdet at Norge er en nasjon av risikoaverse siden alle med et snev av risikovillighet pakket kofferten og utvandret til Amerika på 1800-tallet.

– Nordmenn er trygghetssøkende. Men vi begynner å komme oss. Det er en tendens til å sitte litt på labben og pusle med et produkt. Men da kommer det også fantastiske produkter!

– I mange år hvor vi var en bitteliten gjeng gründere og engleinvestorer, var det blytungt. Ingen penger, og alt var smått. Nå begynner vi å få til mekanismer. Akseleratorene og startupmiljøene gjør en veldig god jobb, og de hadde vi ikke før. De lærer, gründerne lærer, alle lærer mer og mer.

Norsk nisjeteknologi

– Nærmer vi oss Sverige?

– Ja, det er en del internasjonale investorer som tar kontakt med oss, og tenker de tankene. Sverige har alltid hatt en markant ledertrøye, og Finland har hatt noen «spesialøvelser», spesielt innenfor gaming, mens vi og danskene har ligget litt bak. Men nå begynner vi å få god fart.

Og Brandt mener teknologien i Norge er spesielt bra.

– Det er mye spiss teknologi. Ofte ganske nisjete. Vi liker nisjete globale selskaper. Slik at man tenker «jøss, dette hadde vi ikke tenkt, er det mulig?». Vi møter selskaper som har DEN kundelista fra hele verden, mens ingen har hørt et pip om dem. Det er litt norskt. De bare gjør sin greie i stillhet, med globale partnere og globale kunder.

– Har dere noen turnoffs eller turnons når dere ser etter selskaper?

– Egentlig ikke, vi vil snakke med alle. Det kan være et selskap som har et veldig lite marked, men hvor managementet er fantastisk og har en domenekunnskap som er helt enestående eller det kan være omvendt: Fantastisk teknologi, men managementet må styrkes. Vår rolle er typisk å styrke evnen til å internasjonalisere virksomheten.

Brandt peker spesielt på den kommersielle delen.

– En norsk klassiker er at man trenger en skikkelig god CCO, som kan være en høyrehånd til CEOen. Selskapet har et helt okei team for å selge til norske kunder, men vi vil ha dem ut i verden. Det kreves et helt annet skill-sett å selge til et stort konsern i USA, enn det gjør å selge til Hafslund og Bærum Kommune, selv om det også er fint.

– Det å «close» et svært amerikansk konsern er et eget fag.

Ville solgt fort som rakkern

Brandt forteller at Idèkapital møter rundt hundre selskaper i året og de har ingen planer om stoppe investeringene.

– Det er en grunn til at det heter Idekapital Fund 1. Det ligger en aspirasjon der. Hvis ikke ville det hett «Idekapital FondET». Dealflowen har blitt bedre og bedre, og det samme med kvaliteten på selskapene.

Idèkapital har en plan om 10–15 selskaper per fond, og Brandt mener B2B markedet bare vil stige.

– Nå har vi fått noen svære suksesser her hjemme, som Kahoot og Pexip. Og det har store ringvirkninger. Det ene er at mange blir veldig rike, og blir investorer. I tillegg lærer gründerne en hel masse, og skaper nye selskaper.

– Så har man den sirkelen som står rundt og ser på. De som ikke var investorer, men som lærer veldig tydelig at de ikke alltid skal si nei til venture, og komme med den gamle regla om at det ikke går an å tjene penger på venture.

Pessimisme rundt eiendom

Han mener det fremdeles mange som mener pengene bør legges i eiendom heller enn teknologi.

– Jeg ville aldri kjøpt næringseiendom nå. Hadde jeg eid det nå, hadde jeg solgt fort som rakkern. Det er mye farligere enn å være i et bredt teknologifond. Det samme gjelder retail. Det er mange bransjer som nå er farlige i et 5-10 års perspektiv.

– Så det å legge pengene i eiendom er ikke trygt lenger?

– Tanken om at eiendom er tryggere er en misforståelse. Små leiligheter i Oslo er en ting, men kontorer og retail er farlig. Og nå har vi passert et taktskifte, med store selskaper både i USA og her hjemme som går ut og sier at hjemmekontor er fremtiden.

– Nordmenn må slutte å tenke at næringseiendom er trygt. Teknologi er mye tryggere.

Men det gjelder kun om man har en portefølje, påpeker han.

– Å legge alt i et selskap er naturlig kjempefarlig, men med minst ti selskaper, gjerne tjue så gjør du mye med risikoen.

Hjelper ikke å ha Land Rover

Og for Brandt og Idèkapital er samhandlingen mellom selskapene i porteføljen noe av det viktigste.

– De ti selskapene i Fund1 deler mye seg imellom. De som ligger i front er gode til å dele kompetanse med de andre. Hele porteføljen er som et team, og de stoler på hverandre.

Og Brandt mener det derfor er viktig å holde seg til et felt som investor.

– Grunnen til at vi holder oss til B2B er at det er læring i det. Og alt vi lærer har effekt på hele porteføljen. Hadde vi drevet med litt helsetech, litt tidlig-tech, litt sen-tech, litt biotech så ville vi ikke fått noe læring på tvers. Da ville selskapene bare kunnet lære om husleiekontrakter av hverandre.

Ikke immun mot smiger

– Hjelper det å «flørte» seg inn som gründer, smigre med felles interesser for å få «napp»?

– Ingen er immune mot sånt. Men vi er jo et team, og du skal være god om du klarer å flørte med alle, for vi har hele spekteret av interesser.

Men Brandt påpeker at du ikke får pengene i hånda med ren smiger eller spille på det investorene brenner for privat, som Land Rover i Brandts tilfelle.

– Det kan hende at du får et møte om du har en bra rigga Land Rover. At vi tar en kjøretur sammen. Og da nytter det ikke å bløffe, for jeg kan nok for mye.

– Gjelder det også motsatt? Sier du nei om noen hater Land Rover?

– Det er det vel ingen som gjør? Men det er uansett resultat, resultat, resultat, og ikke hvilken bil du kjører. Investeringer skjer ikke på en serviett hos oss, det er en omfattende prosess over flere måneder. Det går nok an å investere litt spontant i en startup, og tåle et tap, men vi er ikke der. Vi kan ikke tape 50 millioner på smiger.