Martin Schütt, partner og medgründer i Askeladden & Co, er blant dem som reagerer på regjeringens siste forslag til kompensasjonsordning.

Han mener den ekskluderer alle suksessfulle vekstbedrifter og favoriserer bedrifter med underliggende omsetningssvikt.

– Det er problematisk, sier han til Shifter torsdag kveld.

Regjeringen har foreslått at foretak med minst 30 prosent omsetningsfall skal få kompensasjon fra staten.

Størrelsen på kompensasjonen vil avhenge av hvor mye omsetningen har falt, størrelsen på foretakets uunngåelige faste kostnader og hvorvidt foretaket er pålagt å stenge av staten.

400 prosent vekst

Askeladden & Co står bak blant annet skjønnhetssalongene til Olio, "lege on demand"-tjenesten Dr. Dropin og massasjekjeden Squeeze.

Gründerne har også vært sentrale i oppbyggingen av Cutters.

Schütt viser til Squeeze. Selskapet åpnet i juli 2018, har så langt skapt over 40 arbeidsplasser og vokst med over syv klinikker i Oslo. De har også tre under bygging.

Selskapet hadde ifølge Schütt en omsetningsvekst på 400 prosent fra i fjor til i år, men får likevel null i kompensasjon fordi omsetningen de første 12 dagene i mars overstiger omsetningen for hele mars 2019.

– Jo dårligere du gjør det før corona, jo mer får du av staten, sier han og legger til:

– Det kommer lovord på lovord om støtte til vekstbedrifter og hvor viktige de er for Norges fremtid. Denne holdningen er ikke reflektert i kompensasjonsordningen. Tvert imot.

Schütt mener det er problematisk at kompensasjonen bedriftene mottar, bestemmes av fallet i omsetning, som igjen bestemmes av omsetningen nå i dag sammenlignet med i fjor.

– Dette gir en skjevfordeling til ulempe for bedrifter som har økt omsetningen markant de siste 12 månedene, sier han.

– Godt fornøyd

NHO-sjef Ole Erik Almlid er imidlertid godt fornøyd med regjeringens krisepakke til bedriftene, men også han peker på flere utfordringer som kan føre til skjeve fordelinger, melder NTB.

– Per nå vil for eksempel ti hoteller i samme kjede kunne få ulik støtte avhengig av om de er organisert som ulike selskaper, eller som ett konsern under ett aksjeselskap. Her må en god løsning på plass så raskt som mulig, sier han.

Almlid sier at NHO ikke ønsker et skille mellom bedrifter som i praksis har fått yrkesforbud og andre bedrifter som opplever stor omsetningssvikt på grunn av coronakrisen.

– Mange hoteller og restauranter har opplevd nær sagt det samme om de skulle bli stengt ved lov, kundene er borte. Vi ønsker en likebehandling og kommer til å fortsette å jobbe for det, sier han.

Vil stramme inn

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener på sin side at Stortinget må stramme inn på regjeringens kompensasjonsordning, for å unngå at penger går til useriøse bedrifter, skriver NTB.

– Det vi ikke trenger, er en ordning som gir useriøse bedrifter et sugerørned i statskassen. Vi vet at det alltid vil være en risiko for at det er useriøse bedrifter somvil forsøke å utnytte slike ordninger, sier LO-lederen på torsdagens pressekonferanse om kompensasjonsordningen for bedrifter.

Han er fornøyd med at Skatteetaten skal føre etterkontroll av pengebruken. Men Gabrielsen ønsker seg blant annet at bedrifter skal dokumentere at de har betalt skatter og avgifter, ikke har dommer knyttet til arbeidslivskriminalitet, og hovedsakelig bruker fast ansatte.

Han ønsker også at selskaper som får støtte, gir avkall på utbytte og bonuser.

I tillegg ønsker LO en grundigere vurdering av om det er fare for at selskapene oppgir falske tall.

Krav om ingen oppsigelser

SV mener at de coronarammede bedriftene som får penger fra regjeringens støtteordning, må møtes med krav om at ingen ansatte sies opp.

– Vi må stille krav om ingen oppsigelser, ingen utbytte, ingen statlige penger til huseiere som ikke setter ned leiene, og at det bare er seriøse virksomheter som kan få støtte, sier SVs nestleder og næringspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes torsdag kveld.

Fylkesnes er enig i at det må brukes store summer på ordningen, men mener at det samtidig må stilles krav til dem som motter pengene.

– Det er selvsagt uakseptabelt for folk flest at fellesskapets penger skal dekke mesteparten av utgiftene til bedrifter som sier opp folk, tar utbytte fra krisehjelpen og behandler de ansatte dårlig, sier han.