Investinor-sjef Terje Eidesmo har en stor portefølje å ta av når han det kommende året skal øke trykket på exits.

Investinor varsler flere exiter: Her er fire brennhete kandidater

– Det er nok for lite tilflyt av nye eiere i tech, sier Norslab-investor Alexander Woxen. Men nå er markedet i ferd med å modne, tror han.

Publisert

Nylig kunne det statlige investeringsselskapet Investinor fortelle at de har hatt sitt beste kvartal noen sinne. Den største vekstdriveren er børsen, men også de mindre tech-selskapene har vært robuste gjennom coronakrisen, fortalte administrerende direktør Terje Eidesmo.

Samme mann skrev nylig i Finansavisen at selskapet «kommer til å øke fokuset på exiter det neste året». Dette budskapet, «gode realiseringer», sto også sentralt i årsrapporten for i fjor. Hittil i år har selskapet imidlertid kun gjort ett nedsalg med avkastning, i børsnoterte Calliditas Therapeutics. Foruten det har AIA Science begjært seg konkurs, mens Exprosoft og Sorbwater ble solgt med negativt realisert resultat.

Overfor Shifter vil Eidesmo foreløpig ikke utdype exit-strategien, og skriver i en sms: «Grunnen til uttalelsen er at vi har flere selskaper som nå er i en fase som gjør at det ikke er riktig at vi skal fortsette å eie de.»

– De har en populasjon av selskaper som jeg vil tro har kommet så langt at det enten er aktuelt for dem å tenke børs som en del av vekstplanen videre, eller for å skape likviditet for nye og gamle eiere. Det er sunt og bra. Så kan det være andre selskaper som har strategisk verdi for noen, det vil si at de får helt nye eiere, sier Alexander Woxen, investor i Norselab og tidligere leder for Startuplab.

– For økosystemet er det positivt at kapitalen blir frigjort, slik at den kan reinvesteres, legger han til.

Shifter har vurdert noen av de heteste børs- og salgsobjektene i direkteinvesteringsporteføljen til Investinor. Se hele listen nederst i saken.

Vekst etter salg

Woxen understreker at en exit for en investor ikke nødvendigvis er det samme som exit for et selskap.

– En feil fordom er at dette betyr at norske selskaper selges på «billigsalg». Tidlige investorer som tar risiko, er veldig viktig for økosystemet. Den eneste måten vi kan skape en sunn verdikjede på, er at noen tør å ta risiko tidlig - og de må ikke sitte hele veien ut et selskaps livsløp, sier han.

Like full, fra selskapets perspektiv, betyr ikke et salg at det blir full stopp, påpeker Woxen.

– Mange har hatt større veksttakt etter salget, sier han.

– Skifter norske selskaper eiere for sjelden?

– Det er nok for lite tilflyt av nye eiere i tech. Eiere som har blitt slitne og dominerende på «cap table» er kanskje mer symptomatisk for et umodent økosystem. Som det norske startup-økosystemet har vært lenge.

Nå har imidlertid markedet modnet såpass, mener investoren, slik at det er mulig å bytte eiere hyppigere.

– Internasjonalt åpnes det oftere for «secondarys» enn hva vi ser i det norske markedet. En positiv utvikling i Norge er at investorer i større grad ser på det som rettferdig at ansatte og-eller engleinvestorer som har sittet lenge får solgt seg noe ned. Som økosystem er vi avhengig av at folk ikke blir låst i loddene sine.

Alexander Woxen i Norselab.

For tidlig, for billig

En annen diskusjon som gjerne dukker opp når norske vekstselskaper selges, er om det gjøres for tidlig og hvorvidt selskapet bør holdes på norske hender for å sikre verdiskaping i Norge. Woxen trekker frem salget av Tandberg til Cisco som et eksempel.

– Fordommene i Norge har vært at vi selger for tidlig og for billig - men er lite nyansert. Vi bør heller se på det som at det finnes bedre eiere i den fasen selskapet skal inn i, eller at man har tatt ut verdiskapingen med mandatet man hadde. I økosystemet er det bra at kapitalen kommer i omløp igjen.

– Ved full exit er det lett å si: «nei, nå solgte vi igjen til utlendingene». Som om det er styggedommen selv. Faktum er at de fleste som har kjøpt teknologivirksomheter i Norge, har etterfølgende investert tungt i Norge med internasjonale eiere - det gjelder «life science» vel så mye som tech. Vi er helt avhengige av at noen ser norske selskaper som attraktive, sier Woxen.

Derfor er det lite konstruktivt, mener han, å kåre vinnere og tapere i en salgsituasjon.

– Det er ikke feil å la noen ta selskapet videre med en annen type risiko. Å selge på topp er ikke gullstandarden. Å vurdere suksess eller fiasko utifra evnen til å selge på topp er hverken etisk eller moralsk riktig. Man må se på det som en evolusjon.

De heteste salgsobjektene

Shifter har gjennomgått Investinors portefølje over aktive direkteinvesteringer og børsnoterte selskaper, og trekker under frem noen brennhete selskaper som lenge har vært i Investinor-porteføljen og byr på potensiale for gevinst:

  • Numascale:

Utvikler og selger teknologi som gir klynger av dataservere samme ytelse og funksjonalitet som stormaskiner. Har vært i Investinors portefølje i 11 år. Første investering var på 4,7 millioner, da selskapet omsatte for 1,1 millioner kroner. Hittil har Investinor investert 92,4 millioner kroner i selskapet, som er fjerde mest av ventureselskapene og åttende mest av samtlige selskaper i dagens portefølje, inkludert scaleups og børsnoterte selskaper. I fjor omsatte Numascale for 41 millioner kroner og leverte et årsresultat på over 7 millioner kroner.

– Vi er ikke i noen eierskifteprosess nå, men eierne våre kommer ikke til å sitte i selskapet for alltid. Hvis inntektene begynner å skyte fart slik vi håper på, er det mange muligheter, uttalte daglig leder Morten Toverud til Finansavisen i fjor, og åpnet samtidig for børsnotering.

  • Ace Oil Tools AS:

Tilbyr en patentert låsmekanisme for StopCollars (krager) for brønnrør i oljeindustrien, som skal være mer kostnadseffektiv og mer driftssikker enn konkurrerende teknologi. Investinor gikk inn i selskapet i 2014, og har til sammen investert 28,1 millioner kroner for 30,3 prosent eierskap. Siden den gang har inntektene økt kraftig år for år, og i 2019 omsatte selskapet for 53 millioner kroner med et årsresultat på to millioner kroner - deres første positive resultat.

Investinor investerte i selskapet sammen med Proventure. I fjor skrev Stavanger Aftenblad at Ace Oil Tools har kommet så langt at Proventure vurderte å selge seg ut. I så fall kan det være et naturlig exit-punkt også for Investinor.

  • Placewise Group (tidligere Boostcom Group):

Tilbyr programvare for mobiltelefonbasert informasjonsformidling, markedsføring og salg, særlig rettet mot kjøpesentre. Øker inntektene år for år, og omsatte i fjor for 97,5 millioner kroner - men gikk med 23 millioner kroner i underskudd. Det statlige investeringsselskapet har siden 2012 investert 85,6 millioner kroner i Boostcom, sist i sommer, og har 35,5 prosent eierskap. Selskapet har de seneste årene posisjonert seg som en verdensledende aktør gjennom flere oppkjøp, blant annet ved hjelp av oppfølgingsinvesteringer fra Investinor, og tar nå sikte på å skalere kraftig i Asia og Nord-Amerika. Fusjonerte med Placewise Group i 2019. Kandidat for mer spesialiserte eiere.

  • BerGenBio:

Utvikler nye medisiner som blant annet skal hindre spredning av kreft eller hindre kreftceller i å bli motstandsdyktige mot cellegiftbehandling. Investinor har vært på eiersiden siden 2012 og har investert 93 millioner kroner i bedriften. Selskapet ble notert på Oslo Børs' hovedindeks i 2017, og Investinor sitter med 10 prosent av aksjene. BerGenBio-aksjen har opplevd kraftig prisvekst under coronakrisen, og flere analytikere spår fortsatt oppgang. Kan by på god gevinst for Investinor.