«Liftoff» for rakett-selskapet Orbital Machines: Første millionavtale i boks

En elektrisk drivstoffpumpe har gjort norske Orbital Machines til en lysende stjerne innen europeisk romteknologi. Nå sikter selskapet på astronomisk omsetningsvekst.

Publisert

Der en månelanding for de fleste representerer en bragd, er begrepet nærmest dagligdags for gründer Eivind Liland.

Oppstartsselskapet Orbital Machines, som Shifter første gang omtalte kort tid etter oppstarten i 2018, har utviklet en standardisert elektrisk drivstoffpumpe som kan installeres på nærmest alle bæreraketter uten nevneverdig spesialtilpasning. Det har vekket interessen til romfartsindustrien i Norge så vel som internasjonalt.

Nå melder selskapet at det har satt i gang med sin første kommersielle avtale. Den norske teknologien skal brukes i bæreraketten Zephyr, produsert av franske Venture Orbital Systems, som skal sende småsatellitter i bane rundt jorda.

Franskmennenes første oppskyting er planlagt til 2023. Målet til Orbital Machines er å fortsette å levere pumper til deres jevnlige satellittoppskytinger i årene fremover. Før sommeren ble den første del-leveransen for prosjektet sendt, og nå forbereder partene neste fase - som er verdt 10 millioner kroner.

– Så er vi i dialog med flere potensielle kunder innenfor «in-space applications», som månelandere og sånt, sier Liland.

Han estimerer markedet for bæreraketter for småsatelitter til sju milliarder dollar innen 2030. Pumper av den typen Orbital Machines utvikler, står for opptil halvparten av utviklingskostnaden knyttet til en rakett.

– Så vi ønsker oss en stor del av det markedet.

Siste folkefinansiering

Orbital Machines er på sett og vis spunnet ut av verdens eneste folkefinansierte romprogram, Copenhagen Suborbitals, hvor gründer Liland jobbet frivillig en periode. Som en konsekvens har gründeren valgt samme rute for å bygge eget selskap.

– Det ligger i DNAet vårt å demokratisere verdensrommet. Da føltes det veldig rett med mange småinvestorer i stedet for en allerede pengesterk institusjon eller privat investor.

Fra før har Orbital Machines hentet i underkant av 4 millioner kroner via to runder på Folkeinvest. Nå er det på oppløpssiden med sin første internasjonal kampanje, via tjenesten Seedrs. Målsetningen på 300.000 euro, tilsvarende 3 millioner kroner, er passert for lengst. Nå holder Orbital Machines kampanjen åpen i håp om å nå 5 millioner kroner, som i tur vil utløse midler fra Innovasjon Norge på 3 millioner kroner.

Til sammen har de nesten 1000 aksjonærer.

– Denne runden er for å skalere opp og sikre vår posisjon innen elektriske drivstoffpumper, sier Liland.

– Men dette er nok den siste folkefinansieringa. Vi trenger å hente mer kapital, og det er vanskelig for et selskap som ikke lager forbrukerprodukt å hente mange millioner på denne måten, legger han til.

Gründeren avslører samtidig at selskapet nå møter ventureinvestorer «hver uke», og at de vurderer en runde på opptil 30 millioner kroner rundt nyåret.

Deretter vil selskapet gå bredere til verks.

Verdensrommets Intel Inside

Intel Inside er en nærmest usynlig del av alle datamaskiner, og komponentene til Bosch er å finne under panseret til en rekke ulike bilmerker. Gründer Liland ser for seg at Orbital Machines kan fylle samme rolle i romfartsegmentet.

– Vi vil utvikle andre komponenter og tilby en parametrisk rakettplattform med deler som snakker sammen.

Han forteller at det er mye aktivitet på dette området, men mener at alle aktørene løser de samme problemene. Det skaper muligheter.

– Det første og største, er drivstoffpumpa. Når vi har fått fotfeste med den, vil vi tilby andre elektriske komponenter og også rakettmotorer, sier Liland.

For å få til det, har Orbital Machines knyttet seg til nevnte Copenhagen Suborbitals og miljøer ved NTNU og UiO, som har egne studentorganisasjoner som driver med rakett- og romteknologi.

Inntekter i to trinn

Samtidig som produktporteføljen skal vokse, ser Orbital Machines på nye inntektsstrømmer, ut over engangssalg. Da kommer nye teknologiske fremskritt godt med.

– Rakettene nå til dags lander igjen, og man ser på sikt for seg å gjenbruke rakettene. Da er det viktig at vi har en modell hvor vi får betalt per flyvning, sier Liland, og viser til hvordan det gjøres i flybransjen, hvor eksempelvis Rolls Royce får betalt per kilometer fløyet med sine motorer.

Med utgangspunkt i den estimerte markedsstørrelsen på 70 milliarder kroner innen 2030, mener gründeren de har utsikter til solid finansiell avkastning med denne strategien.

– Som ledende leverandør av flere av de mest kritiske komponentene for denne bransjen, ser vi det er mulig for oss å kapre opp mot 10 milliarder kroner i omsetning i samme tidsperiode.