Han kjente det første lille stikket etter et år. Kanskje burde de ha gjort ting litt annerledes, tenkte Magnus Tovsen Solheim.

Grabster-gründeren ristet tanken av seg, men straks etter lansering av appen for kjøp og salg av hjemmelaget mat i Trondheim, kom mistanken for fullt.

– Jeg begynte å tvile på hele forretningsmodellen, forteller Solheim som i dag jobber som UX-designer i TV 2.

De fem studentene bak Grabster hadde allerede før lansering av appen i 2017, fylt avisforsidene med ideen om kortreist take away fra de tusen hjem.

Tjenesten skulle gjøre det enkelt å spise bedre, og for den fikk de blant annet 50.000 kroner fra Telenor og én million fra Forskningsrådets støtteordning STUD-ENT. Grabster fikk også 100.000 kroner fra Innovasjon Norge.

– Å få den millionen var stort. Vi var jo helt avhengig av midler for å kunne jobbe videre med dette etter masterstudiene, sier Solheim som knapt ett år etter den gjeve tildelingen, velger å takke nei til siste utbetaling.

– Det var en stressende situasjon. Vi hadde penger til å fortsette i et par, tre måneder, men valgte likevel å gi oss. Man bør ikke fortsette bare for å fortsette. Det er det flere startups som gjør, selv om de innerst inne innser at det ikke kommer til å funke, sier han og spør:

– Hvorfor bruke 200.000 kroner ekstra av penger andre startups kan ha bedre nytte av? Noen gang er det riktige valget å gi seg, sier Solheim.

Studentmillionene renner ut, men Forskningsrådet kjenner ikke til resultatene

«Brant på dass»

Ideen lå først på bordet under entreprenørskapsstudiene i Trondheim, og studentene fikk raskt syretestet konseptet i en Facebook-gruppe. Her kunne kokkene legge ut retter for salg og brukerne bestille det de selv ønsket av mat.

– Vi lærte mye via Facebook-siden, men samtidig følte vi at det hastet å komme ordentlig ut i markedet med en app, sier Solheim og forteller om to lignende aktører som entret markedet på samme tidspunkt, Resterant og Nabomat.

– Jeg følte det brant på dass, at vi måtte få produktet ut så fort som mulig. Det er nå det gjelder, tenkte jeg, forteller Solheim.

Men til tross for stor interesse for konseptet, lot antallet som solgte mat i Facebook-gruppen vente på seg.

– Vi vurderte derfor å legge til muligheten for at kjøper kunne sende bestilling til kokken i tillegg, uten at kokken først hadde lagt ut noe mat, forteller Solheim.

I dag ville gründeren rådet andre til å tenke stikk motsatt.

– Min oppfatning er at det er fort gjort at startups som ikke lykkes med første løsning, ender opp med å legge til flere "features" for å løse flere problemer. På den måten blir produktet bredt og svakt, sier han og fortsetter:

– Jo flere "features" man legger til, jo mer kompleks og dårlig blir brukeropplevelsen. Man bør være kompromissløse og holde seg til en nisje, løse ett problem ekstremt bra og heller pivotere hvis løsningen man har sett seg ut er feil, sier Solheim.

Tech-baker'n ønsker Are Traasdahl velkommen til foodtech-boomen

Hadde gått i fella

Men det var ikke bare enkelt å pivotere heller, erfarte gründeren. For kanskje akkurat litt for sent stopper han opp ved den anerkjente akseleratoren Y Combinator sitt mantra: «Make something people want.»

– Det høres jo helt banalt og simpelt ut, ikke sant, å lage noe folk har lyst på. Alle som lager en ny bedrift, tenker jo at de gjør det. Men det er nettopp så basalt og simpelt at folk ikke tar innover seg hva det faktisk betyr, sier Solheim.

Gründeren hadde rett og slett gått i fella. Blitt forelsket i ideen, blitt "løsningsfokusert" og ikke "problemfokusert", forteller han.

– Når innså dere det?

– Ganske raskt etter applansering, når vi ser at det er vanskelig å holde tilbudene oppe i appen. Vi forstår at vi må forstå brukerne bedre, forstå barrierene for både kjøp og salg, sier Solheim.

Ville vente minst fem år med å se effekter av STUD-ENT

– Tom for energi

Han forteller om påfølgende dybdeintervjuer med både selgere og kjøpere. Konklusjonen ble å utarbeide et nytt og tydeligere verdiforslag.

De vurderte blant annet "å standardisere appen", for eksempel ved bare å tilby middag mellom fem og seks på ettermiddagen. Han innså at de ble nødt til å endre hele forretningsmodellen, hvis de i det hele tatt skulle ha sjans.

– På det tidspunktet skrev jeg en master om hvordan man lanserte en tosidig plattform og hadde intervjuet blant annet Nabobil og Tise. Jeg fikk en del kompetanse på feltet.

– Men?

– Jeg var tom for energi, og vi hadde dårlig kommunikasjon i teamet, så selv om vi nå satt med fordel med all innsikten, ville det kreve at vi lagde noe helt fra grunnen av igjen. Og vi ante ikke om det ville lykkes heller.

– Hadde det fått et annet utfall hvis dere hadde gjort innsiktsarbeidet tidligere?

– På den ene siden lærer man jo best av å feile. Men jeg tror vi hadde fått en bedre forståelse av å gjøre det tidlig, og på en måte fått tydeliggjort hva som var det viktigste å fokusere på, sier han og legger til:

– Vi fant jo ut at pitching og markedsføring, å få støttemidler og alt det der, ikke har noe å si så lenge man ikke lager et produkt som løser et problem. Jeg prøvde hele tiden å vurdere hva som var det viktigste å prioritere, men vi visste jo ikke hva som var riktig.

– Hvordan føltes det å gi opp?

– Det føltes som et nederlag, å gi opp noe du har investert så mye tid i. Alle du kjenner vet at du gjør dette, men de ser ikke de samme problemene som deg. De ser en kul idé, og tror dette går rett vei, men så gjorde det ikke det, sier han og legger til:

– Jeg kjente at jeg var helt på felgen rett og slett. Tom for energi og drivkraft. Den drivkraften som var i meg i starten og gjennom prosjektet, var brukt opp.

Hederspris til matsvinn-app: "Villigheten til å ta miljøvennlige valg i hverdagen er stor"

«Kjernen til alt»

Solheim bestemte han seg for å ta en startup-pause, prøve noe nytt.

– Er Grabster skrinlagt eller lagt på hylla?

– Jeg tenker jo fremdeles på ting som dette, men i mye større grad problem og behov til ulike målgrupper enn da når jeg tenkte på spesifikke løsninger.

– Klør det i fingra etter å starte noe igjen?

– Det er veldig kult å være i TV 2 nå fordi mediebransjen er i en omstillingsfase. På den måten føler jeg at jeg får utløp for mange av disse tingene, men skal ikke utelukke at jeg en dag vil start noe eget igjen.

– Hva er det viktigste du har tatt med deg?

– At det ikke har noe å si hva du holder på med, finansiering, markedsføring, sånne ting er bare unødvendig hvis du ikke klarer å lage et produkt som løser et problem.

Nå jobber han fokusert mot innsiktsarbeid, og det er det som er kjernen til alt, har han nå skjønt.

– Det er mange faktorer som spilte inn for hvordan det gikk med Grabster. Vi var uerfarne førstegangsgründere med for lite kompetanse. Hadde jeg startet noe igjen nå, hadde jeg vært mye mer fokusert rundt å skyte ned de mest risikofylte hypotesene konseptet bygget på. Så fort som mulig.