Norsk folkefinansiering slo alle rekorder i fjor, men for disse to stoppet det opp

Mens både aksjebasert og lånebasert folkefinansiering til bedrifter har bidratt med mange hundre millioner kroner i lån og emisjoner og leverte en dobling av omsetningen i fjor, endte privatlånsmarkedet med nesten en halvering sammenlignet med 2019.

Da omsatte privatlånsmarkedet for 15,9 millioner kroner. I 2020 kom de to aktørene; Kredd og Perx til sammen opp i 8,7 millioner kroner hver - fordelt på 40 lån hver.

Det er litt under én prosent av den totale omsetningen for norsk folkefinansiering, som endte på 892 millioner kroner.

For Kredd begynte året ellers ikke så aller verst. 37 av de 4o lånene ble formidlet i første kvartal. Så kom koronakrisen. Da valgte selskapet å stoppe utlånsvirksomheten og bruke tid på å bygge om plattformen. Noe daglig leder Andreas Talseth fortalte Shifter om i forrige uke.

At koronakrisen sterkt bidro til at gjøre situasjonen tøffere for de to selskapene i den delen av folkefinansieringen som har slitt mest, er det ikke tvil om. Men Kredd og Perx, har på hver sin måte kommet frem til at det i det lange løp vil være fryktelig vanskelig å bygge et vellykket selskap om folkefinansierte privatlån er den eneste inntektskilden.

- Slik regelverket er i dag, er det nesten ikke mulig å bli lønnsom på bare folkefinansiering av private lån. Funding-siden blir for vanskelig, sier Andreas Talseth, daglig leder i Kredd, og utdyper:

- Bedriftslån er gjerne få og store, mens privatlån krever hyppigere investeringer og i flere lån. Flere små lån er positivt siden man lettere får en diversifisert portefølje. Men så lenge regelverket ikke tillater kundene å ha et klientkonto å overføre penger fra, blir investeringsprosessen veldig tungvint, fortsetter han

Ønsker «svenske tilstander»

Kredd vil gjøre det like raskt å refinansiere lån som å bytte mobiloperatør

For Talseth er det også avgjørende at bransjen får litt mer «svenske tilstander». Det vil si at maksgrensen på å låne ut mer enn én million kroner per år og investor må endres. Da vil det nemlig bli mulig å få inn institusjonelle investorer på markedet. Den muligheten har ført til at den største svenske aktøren på området, Lendify, har formidlet lån til privatpersoner for over tre milliarder svenske kroner. Det er tre–fire ganger mer enn hva den samlede norske folkefinansieringsbransjen omsatte for i 2020.

– Om det var mulig for et fond å gå inn med en milliard og be om å få plassert pengene i lån til en gitt risiko, ville det gjøre en enorm forskjell. Men det er altså ikke tillatt i Norge, verken for oss eller for dem som driver med bedriftslån, sier Talseth.

Søker banksamarbeid

I høst meldte EU om en ny forordning som vil gi alle folkefinansieringsselskaper ett regelverk å forholde seg til. I den norske tilpasningen av forordningen er det ventet at nettopp investeringsbegrensningen på én million kroner vil stå for fall.

- Blir det også blir gjeldende for privatlån, samtidig som man får en løsning på den tungvinte investeringsprosessen, vil det ha kjempebetydning for hvor brukervennlige tjenester vi kan tilby. Med mulighet for større investorer ville vi kunne bli en reell konkurrent til dagens banker, sier Talseth.

- Men så lenge det ikke er på plass, er vårt svar å samarbeide med banker. De har konsesjon til å låne ut penger og har derfor ikke samme begrensninger, fortsetter han.

Perx fikk feil søknader

For Perx har koronakrisen også fått store konsekvenser. I det siste halvåret før covid-19 rammet verden, ansatte selskapet blant annet Brabank-gründer Morten Grusd som ny sjef, fikk på plass en samarbeidsavtale med Storebrand om videreformidling av kunder som ikke klarte Perx’ låntakerkrav, og var klare å for alvor utfordre forbrukslånsbankene gjennom å tilby lån til lavere rente.

Da koronakrisen slo til og markedet tørket inn, var Perx fortsatt ikke helt ute av startblokkene. Alt for få kjente til selskapet og lånesøknadene som kom inn, var ikke de selskapet ønsket.

– Kvaliteten på de lånesøknadene var for dårlig. Vi fikk bare søknader fra folk som selv hadde funnet frem til oss. Det har i høy grad vært de mest desperate, folk som allerede har fått avslag andre steder, forteller Andreas Gyrre, initiativtakere til Perx Folkefinans.

Har tjent litt på videreformidling av lån

Selv om virksomheten har gått på sparebluss, har det ikke vært helt stille. Blant inngikk Perx en videreformidlingsavtale også med Instabank, og fikk på plass en sikkerhetsagent slik at det ble mulig også å tilby lån med pant.

Strammer inn på lånebasert folkefinansiering: «Vi er en del av løsningen, ikke problemet»

– Vi har hatt noe omsetning på å videreformidle låntakere til Storebrand og Instabank. De har litt større risikoapetitt en hva vi har, men med beskjedne volum er det foreløpig ikke tilstrekkelig.

I andre halvdel av 2020 tok Gyrre midlertidig tilbake kontrollen over selskapet. En ny sjef er ansatt, men denne er fortsatt i en annen stilling og er ikke offentliggjort. Rett for jul begynte selskapet også å tilby lån til private med sikkerhet i bolig.

– Vi ser er at lån til private med sikkerhet i bolig er godt mottatt i markedet, og er det vi primært nå kobler på plattformen. Det er foreløpig ikke mye, men veksten tar seg opp for hver uke, sier han

Hvorfor går noen til dere om de likevel har pantesikkerhet?

– Av samme anledning som bedrifter går til Fundingparter, Kameo og Monner i stedet for til banken. Lånsøker faller mellom flere stoler hos bankene. Vi hjelper blant annet dem som vil bygge ut kjelleren med en hybel for å få en ekstra inntekt fra utleie på en svært effektiv måte.

Setter sitt håp til medieavtale

Gyrre mener likevel at hovedproblemet for selskapet, er at alt for få kjenner til selskapet.

- Nå er vi i prosess med å inngå medieavtaler for 2021. Målet er å komme i gang med mer omfattende markedsføring i slutten av første kvartal, sier Gyrre, som har godt håp om at avtalen vil kunne gjøre selskapet mer kjent for folk flest.