Som det konkurransemennesket han er, hadde han tatt litt ekstra hardt i under 10-kampen med kompisene på Bislett den helgen. Den underlige hodepinen hadde kommet snikende dagen etter, og mandag satt han i en workshop med oppstartsselskapet Ordr. Han hadde stor sans for gründerne som jobbet med å forenkle hvordan man bestiller mat og drikke på restaurant, og hadde gledet seg til møtet. Kollegene Kjetil Holmefjord og Lauga Oskarsdottir skulle også være med.

Men noe var helt galt den dagen. Ordene som kom ut av munnen på mannen som i årevis hadde vært StartupLabs presise og engasjerte stemme utad, var plutselig helt uforståelige. Venstresiden av ansiktet sank sammen.

- Plutselig begynte jeg bare å snøvle. Så sa Kjetil og Lauga «nå er det noe galt med deg, Rolf». En annen kollega fikk tak i en lege som jobbet i et av oppstartsselskapene. Han sa «her er det slag. Ring ambulanse!».

Operert i fem timer

Litt over et halvt år etter hjerneslaget den høstdagen møter vi Rolf Assev hjemme på Røa. Mens verden har kjempet mot coronaviruset, har han kjempet sin personlige kamp de siste månedene.

Da han først skulle få slag, kunne han neppe vært på et bedre sted. Hvert sekund teller når hjernen ikke får oksygen. Med kontor midt mellom to av landets største sykehus, var responstiden kort. Han var på Ullevål sykehus i løpet av 15 minutter.

Mens næringslivet snører pengesekken stramt igjen, skal hun overbevise de store om å bruke flere kroner på umoden tech

- Jeg har hatt kjempeflaks. Egentlig skulle jeg vært på en årlig kitetur. Men i år hadde jeg vært på en måneds interrail med kona, så jeg syntes det ville blitt litt vel mye reising.

Men selv med den raske responstiden skulle de neste timene herje voldsomt med den norske tech-nestoren. På Ullevål ble han først noe bedre, før han fikk et enda større slag. Så enda et større slag morgenen etter. Da holdt det ikke lenger med det som på folkemunne kalles «plumbo-behandling», trombolysen som løser opp proppene. Han ble overført til Rikshospitalet der han ble operert i fem timer - legene gikk inn i blodåren via lysken og fisket ut trombene.

Fra en dag til en annen hadde mannen med 100 jern i ilden og en nærmest utømmelig kilde av energi til å hjelpe andre, særlig gründere, gått til å være den som trengte hjelp til absolutt alt.

Den tunge oppstarten

Noen dager etter operasjonen ble han overført til Aker sykehus for rehabilitering. I begynnelsen var han lam i hele venstresiden. Så klarte han å løfte den ene hånden, og det gikk litt om litt fremover. Og for de som lurer, historiefortelleren Rolf Assev har fortsatt ordene i behold, og beskriver veien tilbake som i en film.

- En dag sa en fysioterapeut «Rolf, nå skal vi ut å løpe». Jeg sa «Det er helt uaktuelt, jeg kan knapt gå med gåstol ». Men hun ga seg ikke, og jeg ble hengt opp i en sele på en tredemølle, så jeg ikke skulle falle. Hun sa «Begynn å gå». «Nei, det går ikke,” sa jeg. «Kom igjen å løp,” sa hun. «Nei, det går ikke,” sa jeg. Så klarte jeg det.

Han følte seg som Forrest Gump, i filmen der den «handikappede» hovedpersonen spilt av Tom Hanks plutselig finner ut at han likevel kan løpe, og bena «sprenger» seg ut av støtteskinnene han har gått med frem til da i livet.

- Jeg begynte å grine, og tenkte at dette kommer til å gå bra. Fysioterapeuten ga meg troen tilbake. To dager etter så løp jeg rundt i korridorene på Aker med fysioterapeuten hengende etter i en sele som om hun sto på vannski.

Tilbake

Egentlig hadde jeg som journalist gruet meg litt til dette intervjuet. Riktignok er det jo en god sak, rent journalistisk. Hele Oslos Mister Startup som kjemper seg tilbake etter tidenes nedtur. Den knallharde opptreningen, der det er lett å trekke paralleller til det å bygge opp et selskap som nesten har gått overende. Alt det er å lære om motivasjon og systematikk fra en slik kamp.

Det jeg gruet meg til var å se om mannen jeg hadde intervjuet så mange ganger før, fortsatt var seg selv. Spørsmålet om de dramatiske timene i fjor høst hadde satt ham så mye tilbake at han ikke lenger var å regne med. Når han åpner opp døra hjemme på Røa og skjenker i kaffe, blir det ganske raskt åpenbart at han ikke har mistet interessen for det han alltid har brent for, og at han er på full fart tilbake.

- Jeg ble lagt inn i oktober, og da jeg kom tilbake var verden helt annerledes. Det som har skjedd i disse månedene med coronavirus, har gjort mer for digitalisering og klima enn en helseminister eller miljøvernminister noen gang kunne ha forestilt seg. Det er helt fantastisk, fastslår han.

Kjempemuligheten

Rolf Assev snakker begeistret om hvordan flere av hans yndlinger blant oppstartsselskapene har tatt viktige posisjoner under pandemien. Confrere som har gjort jobben med å få leger og behandlere over på video når pasientene ikke kan møtes fysisk. Whereby som har fått næringslivet til å fungere på hjemmekontor med sine videosamtaler. Skiwo som leverer digitale tolketjenester som aldri før. Kahoot og Learnlink som har løftet seg til nye høyder i hjemmeskolens tid. Og da han nylig skulle ta sin første øl på Aker Brygge på aldri så lenge, var det bare mulig å bestille øl gjennom nettopp Ordr.

- Det som har skjedd er jo egentlig veldig positivt for gründere. Folk må tenke annerledes. Det er en kjempemulighet. Det er dette jeg virkelig har lyst til å komme tilbake til, å jobbe mer med dette momentumet i digitaliseringen.

Ida Aalen hadde nesten gitt opp å få leger over på video: Så kom de plutselig i så strie strømmer at det gikk på helsa løs

Riktignok sier han at han blir raskere sliten enn før, og han kan ikke lenger ha 100 faner oppe på Macen og laine opp med gründermøter. Før intervjuet med meg må han ta en blund, og etter at jeg har gått, tar han seg en blund til. Noen ganger glipper ordene litt, og han halter fortsatt på det ene benet, men ja, dette er Rolf Assev slik jeg kjenner ham fra de mange intervjuene og samtalene.

Må jobbe annerledes

- Du har alltid tusen jern i ilden, hjelper alle, og gir mye av deg selv. Etter det som skjedde med deg, har du tenkt på om tempoet har blitt for høyt til tider?

- Nei, jeg har spurt legene om det, og de sier at hjerneslaget var tilfeldig. Det var noe fysisk inne i halspulsåren min som gjorde det, ikke stresset. Det var verken plakk eller høyt blodtrykk.

Han har også alltid levd sunt. Han trener, røyker ikke og drikker lite. Ikke var det noe genetisk heller.

- Det er egentlig ingenting jeg kan gjøre for at det ikke kan komme igjen. Det er egentlig deilig å vite. Jeg kan ikke annet enn å fortsette å leve livet. Jeg klarer riktignok ikke det samme tempoet, og kan ikke ha mange baller i luften samtidig. Så jeg må jobbe annerledes.

Den siste tiden har han begynt å ha en-til-en-møter med gründere igjen. Da går de gjerne tur sammen oppover forbi fossefallene ved Lysakerelva.

- Det fungerer bra. Det gir meg energi å prate med gründere. Og det er deilig at jeg fortsatt kan gjøre det, og at jeg fortsatt har noe å bidra med. Det er veldig viktig for meg å få det bekreftet.

Som en startup

Etter noen uker på Aker sykehus med den første opptreningen, fortsatte rehabiliteringen på Sunnaas sykehus. Som det startup-hodet han er, er han full av gründermetaforer når han tenker tilbake på hvordan det har vært, og har også trukket flere paralleller underveis.

- Etter hvert har jeg blitt mer og mer bevisst på likhetene. Det første er troen, at jeg måtte ha troen. Det må gründere ha også, de må virkelig ha troen på det de driver med. «Failure» er ikke en «option».

For eksempel snakket han med psykologen, og spurte seg om han egentlig orket å trene seg opp så mye at han kunne bli frisk igjen.

- Jeg spurte hva alternativene var, psykologen svarte «det finnes ingen alternativer». Det var bare å sette i gang med å lære alt på nytt, alle de små tingene jeg måtte trene på.

Treningen besto i å sette på klyper på glass, bevege små kuler mellom fingrene, gjøre ansiktsøvelser foran speilet.

- Også gründere må jo hele tiden forbedre seg på detaljene og de små tingene for å komme videre.

Feiring av seirene

- Det høres ut som «boring but important»-oppgaver å gjøre ansiktsøvelser og sette klyper på glass. Hvordan klarer du å holde humøret oppe når du gjør slike kjedelige ting?

- Man ser fremgang. I begynnelsen var jeg veldig skjev i ansiktet. Da gjorde jeg øvelser fem ganger om dagen og ble bedre litt om litt.

Dessuten har det vært viktig for ham å «tracke» progresjonen, akkurat som en gründer må ha mål og metoder for å vite om selskapet er på rett vei, påpeker han.

- Da jeg kom til Aker sykehus, sa kona mi til psykologen at «Rolf liker å bli målt». Så jeg ble målt på alt. I begynnelsen var det hvor mange klyper jeg klarte å sette på et glass i løpet av ett minutt, og hvor lang tid jeg brukte på å gå bort en gang. Alt ble notert ned.

Og akkurat som for en startup er det viktig å feire seirene, selv om de iblant kan virke små.

- Den største seieren for meg var å løfte hånden første gang – det var helt fantastisk. Så det å kunne gå på do alene, dusje alene, også enormt tilfredsstillende.Etter hvert å kunne gå på en tredemølle, så løpe på en tredemølle, og plutselig en dag hoppe på et bein opp en trapp. På Sunnaas lærte jeg å svømme igjen- en spesiell følelse etter å nærmest drukne første gang jeg gikk i bassenget. Du må sette av tid til å feire disse seirene, slik at du opplever at du går i riktig retning. Og del det gjerne med noen.

- Du sier jo også at det er viktig å både trene og hvile hjernen. Det siste er jo gjerne noe mange gründere sliter med, er det ikke?

- Jo, det er kjempeviktig. Jeg har tatt noen gründere i å jobbe altfor mye. Det er dessverre for mange som møter veggen. Da pleier jeg å si at du må ha tid til å slappe av og trene og spise sunt – ja, bare puste litt. Selv har jeg begynt med “mindfullness”. Det å ha færre baller i luften, fokusere, det gir også mindre stress.

Hjelperne

En annen viktig ting er å ha et støtteapparat rundt seg - folk med forskjellig ekspertise og bakgrunn som kan hjelpe deg med å lykkes.

- Jeg hadde en psykolog, en lege, en fysioterapeut og en ergoterapeut – et totalt hjelpeapparat, et bra team. Det er litt det vi i StartupLab prøver å være for gründerne. Men til syvende og sist er det jo gründerne selv som må ha lidenskap nok til å få det til, altså ha troen. Det er de selv som må gjøre jobben.

Den viktigste støtten har kommet fra kone, barn og nære - krisen har styrket dem som familie. Også vennene har vært uvurderlige.

- De har stilt opp med alt fra middager servert på trappen til snømåking klokken 7 om morgenen, samt bygge om huset . De har kjørt og hentet meg på Sunnaas til permisjoner i helgene. Jeg kan ikke få takket dem nok for denne støtten . Uten den ville det vært en mye lenger vei tilbake.

Alt ordner seg

- Noen som har vært gjennom slike ting som du har, får et nytt syn på livet. Har det endret deg på noen måte?

- Det har forsterket en del ting jeg synes har vært viktige ting. Jeg har snakket med mange som har sagt at alt har blitt veldig mye bedre, og at de lever et annerledes liv etter at de fikk slag. Jeg har aldri følt noe sånt. Jeg vil tilbake til der jeg var.

For eksempel står livsmottoet hans enda sterkere – «gi av deg selv, det er deg det kommer an på og husk at alt ordner seg».

- Det som ga meg mest da jeg var syk, var at det var så mange mennesker som kom tilbake til meg med hyggelige hilsener, fordi de følte at jeg hadde bidratt på en eller annen måte. Så det skal jeg gjøre mye mer av. Det er det som gjør livet bra å leve, at jeg føler jeg bidrar overfor andre, særlig gründere. Det gir en god følelse .

Ville tilbake

Planen har hele tiden vært å komme tilbake i arbeid på StartupLab.

- Kolleger og gründere har vært helt fantastisk støttende. Det har vært utrolig viktig for meg, det å vite at jeg har vært ønsket tilbake. Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til energien i StartupLab og de mange teknologigründerne som vil forandre verden. Jeg er sykemeldt til september, og det blir nok en litt forsiktig opptrapping med jobb.

- Du er jo investor i flere startups, og det å ha mye kapital plassert i risikofylte selskaper kan jo være stressende. Tenker du at du kommer til å være like involvert i finansieringen av gründere nå fremover?

- Penger er viktig for gründere i en vekstfase. Jeg hadde en fin runde med Opera, så jeg har ikke puttet inn noe mer penger inn i dette enn det jeg kan tape, og det stresser meg egentlig ingenting. Med en gang du begynner å stresse på grunn av økonomien, blir hverdagen straks dårligere.

Han mener finansiering for gründere er og blir kjempeviktig, og det skal han jobbe mer med fremover.

Investorene strømmer til det brennhete tech-fondet: Slik er hans favoritter blant gründerne

- Samtidig ser jeg kjempemuligheter for både investorer og gründere nå. Det er jo i kriser verden endrer seg, og flere er villig til å ta sjanser. Flinke folk har mistet jobbene, og tilgangen på talent er større enn på lenge. Situasjonen tvinger alle til å tenke annerledes. Gründere er i posisjon til å tenke annerledes, og har lavere kostnadsnivåer sammenlignet med de store selskapene i en tid der mange må kutte i utgiftene. Mulighetene er store for at noen starter noe virkelig bra nå.

Vil bruke tid på helseteknologi

- Nå har du jo fått oppleve helsesektoren på nært hold, fått en slags «bransjeerfaring». Har det kommet noen gründerideer ut av det?

- Massevis. Og nå når jeg har vært gjennom dette, har jeg lyst til å bruke mer tid på helsesektoren. Jeg hadde stadig diskusjoner med de ansatte på sykehusene om hva behovene var, og hva som kunne gjøres for at ting ble mer effektivt. De fikk jo plutselig inn en pasient som så gründerideer overalt.

En ting som overrasket ham var alt det manuelle arbeidet rundt journalføring.

- Åtte ganger i døgnet kom noen inn og målte blodtrykket mitt. Det ble notert på en lapp hvor noen gikk ut og skrev det inn i datasystemet. Alt dette kunne vel vært gjort automatisk. Samtidig er det jo allerede mye spennende som skjer innenfor helseteknologi, og det som Kathrine Myhre og Aleap har bygget opp i Forskningsparken er meget spennende. Det er stadig flere dyktige gründere innen helsefeltet.

Frykten og takknemligheten

- I løpet av denne perioden, har du noen gang vært redd for at du ikke skulle kunne komme tilbake?

- Ja, absolutt. Jeg har følte på en frykt for at jeg ikke blir meg selv igjen, og komme tilbake som en annen person. Det har vært tider jeg har lurt på om jeg klarer dette. Men jeg har hatt familie og gode venner som har støttet meg hele tiden. Så det har vært ytterst få ganger jeg har vært deprimert, kanskje to dager, ja kanskje egentlig bare to halve dager.

Han ble helt overveldet over all backingen og støtten han har fått, ikke minst fra gründere.

- Jeg lager en minnebok til meg selv med alle hilsenene jeg har fått. Og som Steve Jobs ville sagt - “one last thing”: Tusen takk til et fantastisk helse-Norge. Jeg er mektig imponert over de ansatte på Ullevål, Aker og Sunnaas sykehus, og utrolig takknemlig for at jeg bor nettopp i Norge.