Sindre Holme i Tackl.

Slik gjorde Sindre familiens utfordringer til et selskap: Da det så som mørkest ut, fikk han en idé

Den personlige drivkraften har gjort at Tackl-gründeren har strukket seg langt, med mye arbeid og lite lønn. Denne vinteren har det løsnet.

Publisert Sist oppdatert

Han hadde ikke sett problemet komme. Sindre Holme hadde en god jobb i PR-bransjen og to barn, den gangen for seks år siden. Til å begynne med var alt litt diffust. Kanskje var det ikke noe annet enn at barnet var litt skolelei, og foreldrene begynte jakten på hva årsaken kunne være. Så ble det verre og verre, og til slutt sa det bare stopp.

Som pappa ble han bare mer og mer fortvilet og forsøkte desperat det meste for å få barnet sitt til å gå på skolen. Da det så som mørkest ut, skulle håpet komme i form av en spill-app som tok barn og voksne over hele verden med storm.

– Det blir ofte tolket som trass, at barnet ikke gidder, og har lyst til å sove i stedet for å gå på skolen. Men barna vil jo gjerne, de får det bare ikke til. Som foreldre blir du overlatt til deg selv. Du prøver med belønninger og alt du kan tenke deg. Men en dag spilte vi Pokemon Go på vei til skolen. Plutselig sto vi i skolegården og hadde spilt oss hele den vanskelige veien uten problemer, sier gründer Sindre Holme i Tackl.

Nå flere år etter aha-opplevelsen der i skolegården lanserte han i fjor høst den første utgaven av adferds- og skolevegringsappen Habiit. I løpet av vinteren har brukerne strømmet til, og denne påsken er han fullt opptatt av å rulle ut en ny oppdatering av appen.

«Need to have»

Holme trengte ingen lange intervjurunder og spørreundersøkelser for å vite at han hadde funnet et problem som bare måtte løses. Han hadde også forstått at han ikke var alene, for jo flere han snakket med, jo flere hadde en lignende historie, enten med egne barn eller barn de kjente. Alle visste om noen som slet.

Holme klarte rett og slett ikke legge fra seg tanken på at dette kunne være et godt gründerprosjekt. Etter Pokemon Go-åpenbaringen hadde han snakket med en venn som var barnepsykolog, spurt ham om han trodde det var mulig å bygge et spill basert på behandlingsprinsippene terapeutene brukte for å behandle for eksempel skolevegring.

Svaret var ja, og nå kunne ingenting holde ham tilbake.

Napp hos forskerne

Holme kontaktet NTNU og forskermiljøet rundt «Serious Games», spill som bidrar til positive adferdsendringer – blant annet for å få astma-barn til å ta medisinen sin til riktig tid.

– De hadde mange kule forsøksprosjekter, og jeg ble supergira, forteller han.

Det skulle vise seg å bli full match. Samarbeidet ga ham en uvurderlig drahjelp på veien. Spill-prosjektet til Holme ble etter hvert til et tverrfaglig forskningsprosjekt som resulterte i så mange som tre masteroppgaver og seks bacheloroppgaver i perioden 2018 til 2020. Gründeren var også veileder for en rekke studenter, og produktet ble prøvd ut i skolen. Det var også her han etter hvert fant sin medgründer - CTO og spillutvikler Sondre Ek, som da var bachelorstudent.

– Jeg vil anbefale alle startups å samarbeide med forskere. Det gir både gratis penger og man får kredibilitet, ting blir testet ut på en ordentlig måte.

Medgründer og CTO Sondre Ek gikk på bachelorstudiet på NTNU da han møtte Tackle-gründer Sindre Holme.

De første kundene

Den siste måneden har Sindre Holme begynt å se jungeltelegrafen gå. Antall brukere har doblet seg fra litt over 200 til nå over 450 brukere.

Det er særlig foreldre som kjøper, men også noen skoler. Holme ser et stort potensial ute i kommunene. Han tror dataene som samles inn gjennom spillet, vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for de som skal behandle skolevegring, men også mer generelt for å skape et sunt og trygt læringsmiljø for alle elever.

– Mange lærere bruker appen på barn som har litt ekstra behov for struktur og motivasjon, ikke bare de mest alvorlige tilfellene.

Veksten kunne kanskje vært enda høyere. Pandemien har gjort at skolehverdagen ikke er til å kjenne igjen for mange, der mange uansett har måttet være mye hjemme, og ikke minst har lærerne hatt lite overskudd til å sette seg inn i nok et nytt verktøy. Men når samfunnet etter hvert vender tilbake til normalen, ligger det an til at etterspørselen vil øke.

– Skolefraværet er vanligvis høyere etter ferier og perioder hvor elevene har vært borte fra skolen. Sommerferien gjør det normalt vanskeligere for mange å komme tilbake. Nå vil kanskje mange kjenne på frykten og angsten de muligens har undertrykt i et år med høye skuldre og alarmberedskap for andre ting.

I spillet Habiit får barna ulike oppdrag og belønninger som hjelper de mot skolevegring.

Hett tema

Det er mye som har endret seg siden 2018. Ikke minst oppmerksomheten rundt skolevegring.

– Da jeg begynte med dette, opplevde jeg at det var et ukjent begrep for mange. Nå jobbes det veldig systematisk blant forskere i en rekke land, for å finne bakenforliggende årsaker. NRK lager stadig saker om fravær og skoleangst, og følger tematikken tett.

Nylig var Habiit bredt presentert i Aftenposten. Holme trekker frem noen faktorer som gjør at barn vegrer seg for å gå på skolen.

* Separasjonsangst – de er redd for å forlate foreldrene sine.

* Skolefaktorer – de synes skolen er kaotisk og at det er slitsomt å være i en klasse med mye bråk.

* Sosial angst – de gruer seg til å være sammen med andre barn i friminuttet.

* Prestasjonsangst – de er redd for ikke å gjøre det godt nok, for eksempel på en prøve.

Drivkraft og lite lønn

Holme sa ganske tidlig opp jobben i PR-byrået for å bruke det meste av sin tid og sine krefter på gründerprosjektet, men fortsatte å jobbe som frilanser ved siden av for å få det til å gå rundt.

– Jeg har tatt ut veldig lite lønn, for ikke å belaste prosjektet så mye.

Så langt er prosjektet finansiert av Stiftelsen Dam og diverse oppdragsforskningsmidler. I tillegg til investeringer fra venner og familie har han kjørt en folkefinansiering på Folkeinvest der selskapet fikk inn 800.00 kroner.

– Det høres jo ut som du har kjørt et ganske tøft løp. Gjør din personlige erfaring at du kan strekke deg enda litt lenger, at du har en drivkraft andre gründere uten det samme nære forholdet til problemet, ikke har?

– Du har jo et ekstra gir når du jobber for noe du brenner for. Jeg elsker problemet, selv om det er et forferdelig vanskelig problem. Jeg ser at vi nærmer oss mer og mer, og er på riktig vei. Dette føles så utrolig bra, og da er du villig til å fire på andre ting.

– Før jobbet jeg med reklame for kjeks og potetgull, det var morsomt det, men det var ikke meningsfylt som dette.

– Ser du noen ulemper med å ha en slik personlig drivkraft som du har?

– Jeg har ikke kjent på noe. Du kan jo bli utbrent hvis engasjementet overskygger alt annet, og noen jobber så mye at de går på veggen. Jeg tror jeg får ekstra energi av å jobbe med noe som er meningsfullt, og jeg anbefaler flere å gjøre det.

– Hva kjennetegner et slikt meningsfullt problem, noen tips til andre som vil teste ut en gründeridé med personlig drivkraft?

-Hvis man er i en situasjon der man har et problem som stadig vender tilbake og ikke slipper taket, så vil jeg anbefale å kanskje gå ned i stillingsprosent eller ta et friår for å undersøke det litt mer.

Tenker enkelt

– Hva med frykten for ikke å mislykkes, når problemet er så viktig for deg?

– I perioder kan man jo føle at det ikke går fort nok fremover, men da gjelder det å få hodet over på problemstillingen. Jeg kommer fra en bakgrunn der jeg har jobbet med kreative konsepter, der du må passe på ikke å tenke for komplisert, men forenkle. Dessuten ikke tenke for langt frem på hva som skjer der fremme. For hvis du gjør det, gjør du det vanskelig for deg selv. Jeg har aldri våknet opp og tenkt «hva driver jeg med nå».

– Mange gründere lever jo etter «move fast and break things». Men det kan vel ikke du gjøre?

– Vi kan ikke risikere negative konsekvenser for barna, så vi er opptatt av å teste grundig. Produktet er absolutt bra nå, men vi vet at det hele tiden kan bli mye bedre. Vi må lytte til brukerne, og så lenge vi gjør det, er det liten sjanse for å gjøre store feil.

Som gründer innenfor mental helse for barn ser han imidlertid tydelig paradokset med å løse slike utfordringer med smarttelefoner, som i utgangspunktet skaper avhengighetsproblemer hos flere barn.

– Det er viktig for oss å skape gode vaner. Barna skal ikke trenge å spille mer enn nødvendig. Trenger de det i tre måneder og slutter å spille etter det, er det bra. Det er ikke noe mål å gjøre barna avhengig av spillet, men avhengige av gode vaner.

Spillet er i så måte et abonnementsprodukt, der brukerne betaler 99 kroner i måneden eller 299 kroner i året.

Forsiktig investorjakt

Tackl har så vidt begynt å tenke på å kjøre en litt større finansieringsrunde, men foreløpig bare på tre millioner kroner. Planen er å fortsette samarbeidet med forskerne og skaffe finansiering også gjennom dette.

– I denne fasen er vi veldig formative, så vi er forsiktig med å gi bort for mye eierandeler. Vi ønsker å ha kontroll og bestemme hvor vi skal videre. Investorene må også være interessert i problemstillingen vi løser, for det vil være vanskelig dersom de ikke forstår problemet.

– Du er kanskje mer enn gjennomsnittet opptatt av at du som gründer ikke mister kontrollen, når du har en så personlig erfaring med problemet?

– Produktet har jo forandret seg underveis. Men vi er opptatt av å hjelpe målgruppa. Dette skal ikke plutselig bli et slags kasino for barn med masse reklame, men bygge gode vaner for de som sliter med skole og hverdagslige rutiner.

Store mål

Holme understreker at selskapet ikke bare utvikler en app, men også et dashboard der skole og foreldre får innsikt i hvordan barna har det.

På sikt ser Tackl for seg å kommer med flere apper enn bare Habiit, også innen andre lidelser enn skolevegring. Det visjonære målet i det lange løp er å bli en ledende tech-løsning som styrker barns mentale helse. Holme anslår at målgruppa er på 100 millioner barn.

– Vi begynner et sted, men hva produktene blir langt der fremme, vet man jo ikke nå. Men vi skal ikke være som livsvisdomsplakatene på veggen, vi skal lage praktiske, kule og morsomme verktøy som hjelper folk og skaper positiv endring.

Påskejobbing

Selv om han jobber mye, er han selv opptatt av å ha en viss balanse mellom jobb og fritid, ikke minst for å følge opp de to barna. Men nå i påsken blir det ganske intenst.

– I tillegg til å jobbe med oppdateringen av spillet skal jeg skrive ferdig to forskningssøknader. I tillegg jobber vi med å gjøre oss investorklare foran runden vår.

– Så det blir litt jobbing selv om det er ferie?

– Ja, jeg mistenker det. Jeg har det jo med meg hele tiden. Mac’n er jo aldri langt unna, og kanskje skriver jeg et blogginnlegg eller er på. Veldig mye arbeid skjer jo også oppi hodet, som det er vanskelig å føre timer på. Men da gjelder det å passe på at det ikke ødelegger nattesøvnen eller bare blir stress. Jeg vet også hvor viktig det var for meg at foreldrene mine var til stede da jeg var barn. Så det er viktig for meg at jeg er til stede for barna nå.

Selv har han nå løst problemet som var utgangspunktet for oppstartsselskapet. Barnet hans er nå tilbake på skolen og er veldig motivert for videre utdannelse.

– Jeg tror at problemer som dette ofte kan bli løst av folk med et litt annet perspektiv enn eksperter som står med beina i det hver dag. Som pårørende er du fagperson, selv om du ikke har utdanning i spesialpedagogikk. Du har følt problemet på kroppen, har eierskap til det, og er derfor i stand til å løse det.

Nå får alle abonnenter hos Shifter+ 50% rabatt på årsabonnement på E24+. Les mer