Ida Hatlebrekke gir opp Folk.

Slutt for Folk: "Det er en sorg når du har jobbet så lenge og hardt med noe"

Gründer Ida Hatlebrekke jobbet intenst med å løse byens problemer, men selv hadde hun et problem som ikke lot seg løse.

Publisert Sist oppdatert

Snøen lavet ned over Youngstorget den januardagen for snart to år siden, og Oslo-folk slet med å ta seg frem. Men inne i varmen i Torggata 15 var stemningen likevel usedvanlig god.

Sammen med den tidligere Trigger-gründeren Preben Carlsen hadde Ida Hatlebrekke invitert til åpningen av det som ble omtalt som "landets første problemverksted", der de i dugnad med noen av byens klokeste hoder skulle bidra til å løse samfunnsutfordringer som plast i havet, depresjoner blant ungdom og trafikkaos.

Nå viser det seg at "problemverkstedet" selv ikke klarte å løse sitt aller største problem - hvordan få det til å gå rundt økonomisk. Denne uka ble det klart at Folk Oslo stenger dørene.

– Det har vært to år med jogging i oppoverbakke - men med utrolig mange spennende prosjekter og mye læring. Vi har ikke funnet en forretningsmodell som gir oss lønnsomheten vi trenger til å levere på ambisjonene vi har hatt for selskapet, sier gründer og daglig leder Ida Hatlebrekke, som møter Shifter etter at hun og medeier Reodor AS tok det krevende valget om at nok er nok.

Dugnadsproblemet

Konseptet Folk skulle være et samlingspunkt for fagfolk og næringsliv, men også for «mannen i gata". I dugnad skulle de utvikle bærekraftige forretningsmodeller til samfunnets beste. Tanken var dessuten at de involverte skulle få eierskap i løsningene som ble utviklet.

– Vi gikk høyt ut fra hoppkanten. Vi innså etter hvert at det vi tenkte vi skulle gjøre, ikke fungerte så godt, og måtte justere forretningsmodellen flere ganger.

De oppdaget tidlig at det fungerte dårlig å basere seg på frivillighet og en selvorganisert modell der medlemmene løste "problemer".

– Medlemmene i nettverket måtte gi av det mest verdifulle de har, nemlig tid. De manglet et tydelig insentiv utover det rent idealistiske. Du kan si det sånn som at «da det ble sol og fotball-VM, forsvant alle som skulle jobbe med løsninger».

Alenegang

– Kunne dere forutsett at det skulle bli vanskelig å basere konseptet på frivillighet?

– Jeg mener fortsatt muligheten for fremtidig eierskap og sjansen til å bygge løsninger som virkelig betyr noe, er incentiver som kan få folk opp fra sofaen, om det gjøres riktig, sier Hatlebrekke.

Hun viser til at mange i nettverket hadde brant for å skape noe eget og samtidig gjøre noe meningsfylt. Folk var et sted de kunne få utløp for dette.

– Vi kunne helt sikkert planlagt annerledes og bedre, og forutsett noen av tingene som etter hvert skjedde. Vi var nok litt for optimistiske, vi trodde jo vi hadde en kjempegod idé og hadde testet konseptet med andre. Men det var nok en dissonans mellom hva de sa de ønsket å være med på, og hva de faktisk endte med å forplikte seg over tid.

Hatlebrekke er likevel ikke med på at de overvurderte vanlige folks idealisme.

Jeg tror at det finnes mye bra i alle mennesker, men de aller fleste har fast jobb, med en stram timeplan og full kalender. Det skal ganske mye til å få folk til å bruke fritiden på noe som ikke er deres eget gründerprosjekt. Det er veldig forståelig, sier den avtroppende Folk-sjefen.

– Vi kunne jo også tydeliggjort oppsiden med eierskap og hatt en større grad av prosessfasilitering fra starten.

Alenegang

Hatlebrekke forteller om en hverdag som vitner om at hun var en multimaskin som jobbet i et halsbrekkende tempo. Medgründer Preben Carlsen gikk forholdsvis tidlig videre til nye prosjekter, og hun styrte skuta videre alene, med alt fra utleie av coworking-plasser, til møter med partnere og fasilitering av workshops.

Helseetaten, DNB, Accenture, Cisco, Fortum, Xynteo, NITO, Miljøstiftelsen Zero, Antler, Telia, Miles og H&M har vært blant selskapene Folk har samarbeidet med. Til sammen har Hatlebrekke hatt over 100 arrangementer.

– Hva er det viktigste du har lært?

– Ikke gjør deg selv uerstattelig, finn gode samarbeidspartnere og spør om hjelp, du trenger ikke dra hele lasset alene. Jeg burde kanskje skjønt tidligere at det ikke var bærekraftig å være kaffekoker, vaktmester, partneransvarlig og daglig leder på en gang.

– Hva var det som var verst?

– Det var den dagen vi bestemte oss for å stenge ned. Det er en sorg når du har jobbet så lenge og hardt med noe. Det satt langt inne å ta den avgjørelsen.

Dette fikk de til

– Er det et personlig nederlag for deg å gi opp?

– Det er selvfølgelig trist siden jeg har hatt veldig troen på dette, og har tenkt at det har et uforløst potensial. Samtidig har vi fått til en god del på to år, og er skikkelig fornøyd med det, så jeg velger å se tilbake på alt det vi har klart å gjennomføre.

– Hva er du mest stolt av, da?

– Selv om det har vært en reise i "hånd til munn"-finansiering, så har vi klart å skape en modell der vi hjelper bedrifter med å iverksette helt konkrete grep som går i kjernen av virksomhetens ansvar. Når vi med denne modellen omsatte for 3.5 millioner i vårt første leveår så forteller det meg at vi har vært inne på noe. Jeg er stolt over å ha skapt et sted med sjel, men kanskje mest av samarbeidene som har oppstått over kaffetrakteren, i innovasjonsprosjekter eller gjennom gode diskusjoner på arrangementene våre. Det er disse menneskemøtene som gjør det hele så inderlig verdt det og som forhåpentligvis kan skape positive ringvirkninger i tiden fremover, sier Hatlebrekke.

En drømmejobb mindre

– Hva skal du nå?

– Først skal jeg ha en pust i bakken. Jeg har en åpen tilnærming, men det er uaktuelt for meg å jobbe med noe jeg ikke bryr meg om og engasjerer meg i. Det kan være i en startup eller i et etablert selskap, men det må være modige aktører som faktisk vil noe, og da helst i skjæringspunktet mellom bærekraft og næringsliv. Jeg tror man kan få til ekstremt mye ved å bruke markedsmekanismene riktig.

– Med Folk har jeg kombinert lidenskap og arbeid, en drømmejobb egentlig. Du finner et ekstra gir når du har en personlig drivkraft og motivasjon som dette. Det er en energi som jeg tror også andre merker.