Maiken Solberg Olsen må ut. Lufte hodet. Hun lar sykkelen stå og går nedover Akerselva i stedet. Først nå går det opp for henne. At hun er en av flere permitterte i Bookis, vil bety noe for egen fremtid. Ikke bare for selskapets vei videre, dit tankene først hadde gått da beskjeden ble overrakt, i et rom hun kanskje aldri skulle tilbake til.

– Jeg ble ordentlig lei meg, og begynte å gråte litt etter det tøffe møtet.

– Jeg var skikkelig, skikkelig skuffa, sier Maiken som etter vinterferien tidligere i år, hadde sagt opp jobben i Finn og ventet tre måneder på å bli Boookis' nye produktsjef.

– Det ble en ganske brutal første dag i ny jobb, oppsummerer hun.

Derfor ble hun permittert

"Ut av deg selv-opplevelse", kaller hun det også. Hun hadde troppet opp på første arbeidsdag, full av energi, men med litt skrekkblanda fryd, slik det jo alltid er. Veien dit hadde likevel vært litt spesiell for henne. Hun hadde først jobbet syv år i Telenor, og så 14 år i Finn, trygge arbeidsplasser uten særlig risiko, slik hun selv beskriver det.

Tilfeldigheter førte henne likevel i dialog med Bookis-gründerne, og selv om det var en startup, hadde de jo Schibsted i ryggen, og det føltes tross alt som en trygg sjanse å ta.

– Men jeg syns selv at jeg tok et veldig modig valg. Det satt ganske langt inne, sier hun.

Noen dager etter Maikens korte Bookis-debut, publiserer Shifter saken: Bookis må nedbemanne og bli lønnsomme i rekordfart. På grunn av fallende verdsettelser og generelt økt skepsis fra investorer til å putte penger i ikke-lønnsomme vekstselskaper, var det blitt svært krevende for markedsplassen for bøker, å hente kapital denne våren.

– Jeg fikk en god forklaring på hva som hadde skjedd, og følte meg verken lurt eller ført bak lyset. Det var en helt fair prosess, og en risiko jeg selv hadde tatt. Jeg vet også at de hadde jobbet til det siste med å løse ting, og vi gikk ut av møtet som venner, sier hun.

Se dokumentet som skal hjelpe 500 Klarna-oppsagte å få ny jobb

– Litt forbannet

Da sjokket etter hvert la seg under den første gåturen, la hun planer om først å ta en litt rolig sommer, og så kunne hun kanskje begynne å jobbe i Bookis etter ferien i stedet, men raskt ble hun rådet til å skaffe seg en annen jobb. Investorene holdt igjen, sa dem.

– Så da måtte jeg speede opp prosessen min likevel.

– Angret du på valget om å forlate Finn?

– Nei, jeg kjente ikke på noe anger. Jeg var bare litt forbannet.

– Ikke på noen eller på Bookis, men fordi dette skulle bli så gøy. Jeg hadde gledet meg sånn til å komme i gang og jobbe med akkurat disse folka. Hva om jeg ikke fant det samme miljøet et annet sted, var det jeg tenkte mest på. Jeg ville også stå i det modige valget jeg hadde tatt, og ikke nødvendigvis søke meg rett tilbake til Finn.

Nå måtte hun i hvert fall gjøre en innsats og innledet et innlegg på Linkedin slik:

"Hei alle

Hvis jeg noen gang skal benytte meg av nettverket mitt, må det være nå. Som mange har fått med seg tok jeg for ikke lenge siden et modig valg - syns jeg selv - om å forlate en trygg og spennende jobb i FINN.no for å utforske verden utenfor. Nærmere bestemt som Product Manager i Bookis.

Det var med stor spenning jeg møtte opp til første arbeidsdag, som dessverre ble noe helt annet enn forventet. Jeg ble permittert fra dag én.

(...)"

– Jeg har aldri tenkt at jeg har et veldig stort nettverk, men jeg måtte ta sjansen.

Bookis må nedbemanne og bli lønnsomme i rekordfart: – Tidenes mest ræva timing

50 jobbhenvendelser

36.000 eksponeringer, flere hundre likes og 50 konkrete jobb-henvendelser senere.

– Det tok helt av!

– Jeg ble virkelig helt overveldet over responsen. Det var så mange fine støtteerklæringer og bekreftelser på at det er behov for meg og min kompetanse.

– De to siste ukene har jeg nærmest hatt en fulltidsjobb i å håndtere alle alle henvendelsene. Jeg har fått en selvtillitsboost og står nå overfor et luksusproblem.

Hun har notert og kategorisert hver eneste en, og allerede gitt flere nei, takk.

– Kanskje på litt sviktende grunnlag, men det er allerede så mange bra muligheter der.

Blant dem rundt 15 startups, forteller Maiken.

– Jeg har nok blitt et brent barn, altså ...

– Automatisk på nei-lista?

– Nei, men hvis jeg blir kontaktet av en startup nå, er jeg mye mer opptatt av den økonomiske biten. Samtidig lukker jeg ikke døra. Det er noe med den fremoverlente tanken om produktutvikling jeg virkelig søker. Men jeg er mer obs, helt klart.

– Hvilke kriterier, foruten økonomi og stor eier, må du i så fall kunne sjekke av?

– For min del handler det om den farten et selskap kan ha. Det er noe startups bør selge inn, at jobben ikke innebærer lange feedback-loops og et stort byråkrati. Ikke minst er det viktig at rollen ikke er så definert, men at du kan være med å utvikle den.

– Hvilke startups sier du blankt nei til?

– Hvis det er for umodent. Jeg søker litt at noe allerede er på gang i produkt-miljøet. Hvis jeg blir den eneste, og det bare blir armer og bein, er ikke jeg typen til jobben.

Hun legger til:

– De bør også løse et problem jeg kan kjenne meg igjen i, eller ha et produkt jeg allerede bruker. Jeg ønsker også at det skal gi en mening. Alt fra å hjelpe folk til å få et enklere liv til bærekraft og sirkulær økonomi.

– Jeg blir for eksempel ikke veldig tiltrukket av retail eller noe som driver forbruket opp.

– Så hvor ser vi deg i høst?

– Nå skal jeg først og fremst tørre å ha litt is magen, og kjenne etter hva jeg virkelig vil. Men jeg er i en eller annen jobb i høst. Det er jeg ikke bekymret for i det hele tatt.

– Hva er det viktigste du har lært av denne prosessen?

– At det finnes en verden der ute der jeg føler jeg virkelig kan bidra, og kanskje ender denne situasjonen opp med å bli enda bedre enn den opprinnelige planen.

– Jeg er i hvert fall ikke så redd for at ting skal gå galt lenger.