«Uavhengig av hvilken bragd det har vært å bygge Cognite; du er ikke en underdog når du starter med 50 millioner i banken»

Men hva har det egentlig å si hvem som ble Norges første enhjørning?

Publisert

DN kunne forrige uke «avsløre» at Cognite og Oda kjemper om tittelen som Norges første «enhjørning».

Begrepet sikter til at du har oppnådd en verdivurdering på en milliard dollar i løpet av en viss tid (10 år), og at selskapet er unotert (dvs. privateid, ikke på børs).

Ordet «enhjørning» ble brukt fordi Aileen Lee (hun som fant det opp i 2013), fant at nesten ingen startups oppnådde denne verdivurderingen (0,07 prosent). Det var like sjeldent som å faktisk støte på en enhjørning.

Ifølge DN ble Cognites siste investeringsavtale (som plasserte dem på en verdivurdering over en milliard dollar) signert kl 14.33 norsk tid 2. juni. Oda fikk samme beskjed i 19-tiden norsk tid. Ergo kan man lese ut fra dette at de er Norges første enhjørning.

Det kan ikke Oda-sjef Karl Munthe-Kaas uten videre si seg enig i, som mener at det er de som er Norges første, ekte enhjørning, ikke Cognite, fordi Cognite var et datterselskap av Aker, som til sammen satt på et eierskap på rundt 80 prosent før den siste emisjonen.

For å prøve å kategorisere dette litt, så kan vi utlede en diskusjon på minst tre plan.

  1. Kan Cognite i det hele tatt kalle seg enhjørning?
  2. Hvem bryr seg, egentlig?
  3. Og hvorfor er det så viktig?

1. Kan Cognite i det hele tatt kalle seg enhjørning? Når det er bevist at Cognite faktisk var først til en milliard i verdsettelse, er det dermed en enhjørning?

Nei, mener analyseselskapet Dealroom, som ekskluderer datterselskaper fra «enhjørningslista» deres (noe jeg ikke klarer å lese ut fra Lees originale «enhjørningsartikkel»).Ja, mener CB Insights, et annet analyseselskap, som ikke gjør det.

Men Dealroom mener imidlertid at også Autostore (som er over 10 år gammelt) er en enhjørning (fordi de tar med alle selskaper fra 1990).Alle er enige om at Kahoot ikke er det, fordi de fikk verdsettelsen først etter en børsnotering.Oda er på alle lister, så hvem er «En fullblods enhjørning», spør da Munthe-Kaas retorisk.

2. Hvem bryr seg? På overflaten kan dette virke som en unødvendig diskusjon.

Ja, kriteriene er endimensjonale og setter noen rammer, men hvorfor ønsker selskaper å triumfere med en plass på listen?

For det første, hvorfor er det et mål i seg selv å være verdsatt til en milliard dollar? Det er et vilkårlig, rundt beløp, som strengt tatt ikke betyr noe som helst annet enn at noen vil betale den prisen for selskapet. Det kunne ha vært 900 millioner, 500 millioner eller 2 milliarder.

For det andre, denne verdisettingen, sier egentlig ingenting om verdien til selskapet, eller hvilken verdi det skaper. Selskapet trenger ikke en gang å tjene penger for å bli omtalt som en enhjørning.

For det tredje, det er mye lettere å bli en enhjørning i dag, enn for 10 år siden. Hvorfor? Fordi det er MASSE risikovillig kapital i omløp.

For det fjerde, hvordan du verdivurderer et selskap, endrer seg også med tiden, så hva som er en normal multippel etc. påvirker verdivurderingen. For ikke å snakke om valutakursen.

I forbindelse med Softbank-investeringen til Oda, nevnte jeg som et humoristisk poeng, at hadde de hentet disse pengene i 2011, da dollarkursen var på 5-6 kroner, ville de vært en enhjørning for lengst.

3. Så hvorfor er det så viktig å være en enhjørning? Ser man på kriteriene isolert sett, så sier det én ting. Men ser man på historien til begrepet, og hvilke tech-selskaper som vanligvis har blitt knyttet til begrepet, så representerer det en slags gründerdrøm å oppnå samme status som AirBnB, Facebook, Google, Stripe osv.

Videre gir det derfor en verdi, utover kriteriene, å knytte seg til begrepet. Og hvilken konkrete verdi representerer et slikt begrep? Her er jeg på dypt hav, men det er jo historien om gründerselskapet, som nærmest ble startet med tomme hender og en MVP bygget av gaffateip. Og tross mye motstand på alle fronter, brøt de igjennom og ble en suksess. Det er en variant av den klassiske «Heroes journey», best eksemplifisert gjennom «Luke Skywalker», og rebell-alliansen.

  1. Det er en god historie å fortelle, og en historie som potensielle ansatte vil være med på: Rekruttering!
  2. Det er en historie investorer vil være med på: Funding!
  3. Og til og med en historie partnere og kunder vil hekte seg på: Omsetning!

Dette er den reelle verdien av begrepet. Ikke å nå en tilfeldig satt terskel på en milliard dollar uten å være børsnotert. I dette bildet er det vanskeligere å plassere et selskap som er 80 prosent eid av et av Norges største selskaper. Uavhengig av hvilken enorme bragd det har vært å bygge Cognite, du er ikke en underdog når du starter med 50 millioner i banken.

Slik jeg forstår Munthe-Kaas i Oda, er det nettopp på dette punktet det er sårt for ham og resten av Oda, som har blitt skapt fra ingenting, når Cognite kaller seg Norges første enhjørning. Og det er forståelig. Men det er samtidig to paradokser her.

Der Oda mener de er den rettmessige enhjørningen, som de etter alle definisjoner er, og sikter primært til symbol-argumentet i enhjørningsforståelsen. Så diskvalifiseres Kahoot fra å kalle seg det, ikke basert på symbol-argumentet, men kriteriet om at det fikk milliardverdsettelsen etter børsnotering. Litt som å bli frifunnet for en kriminell handling på grunn av en saksbehandlingsfeil: Det føles ikke riktig.

Det andre paradokset handler om, til tross for semantikk, begrepsbruk og narrativer, enten man liker det eller ikke, så gir faktisk begrepet noen positive effekter. At Norge omtales som et land med enhjørninger, tiltrekker utenlandsk kapital, som også gir en bedre dynamikk i den innenlandske kapitalen.

Stockholm er kjent som byen med størst tetthet av enhjørninger. Akkurat dette poenget, er lett å markedsføre og kan gi energi til en positiv kapital-spiral.

Sett i et slikt lys, har vi en interesse av å skape flest mulige «enhjørninger», ikke diskvalifisere hverandre. Cognite og Autostore bør derfor omfavnes som enhjørninger fordi de setter Norge på kartet. (Kahoot også, hvis mulig).

Joda, vil Munthe-Kaas sikkert svare.

– Men rett skal være rett: Vi er Norges første fullblods, enhjørning. Noe det er vanskelig å være uenig i.