Det krevde ifølge Camilla Kamberg en ekstrem gjennomføringsevne å løfte ZTL Payment Solution ut i markedet. Fintech-startupen lager betalingstjenester for bankenes bedriftskunder, og Kamberg var tidlig ute med å kritisere bankene for «å surre på PSD2-startstreken», en frustrasjon mange etter hvert delte med henne.

«Vi ventet i spenning, men etter at støvet la seg, ble stillheten nesten total», uttalte hun samme høst som betalingsdirektivet formelt skulle tre i kraft i Norge.

– Når vi begynte for to år siden var det stor grad av usikkerhet i detaljene i innholdet i API-ene til PSD2. Satt litt på spissen så visste ikke bankene helt hva de faktisk måtte åpne for. Det er en del rom for tolkning i regelverket, sier Kamberg.

Når den Bergenbaserte NEW-partneren nå hopper av fintech-karusellen til fordel for søppelteknologi i WasteIQ, trekker hun flere paralleller til tiden i ZTL.

– Jeg drives av å løse komplekse problemstillinger og å se at det er en bevegelse fremover mot mål. Det har jeg alltid gjort, sier hun.

– Nøkkelen til suksess

Kamberg fikk, tross et møte med passive banker, ansvaret for å bygge og få en MVP av ZTLs betalingsplattform ut i markedet. Kravet var betalingsvilje hos kundene.

– Vi trengte bare finne det lille nåløyet der vi kunne skape verdi for kundene, partnerne - og at det var rom for å levere på det i de tidlige versjonene av bankenes PSD2-APIer, sier hun - og forteller at struktur ble nøkkelen til suksess.

– Vi kartla, dokumenterte og satte opp oversikter over den detaljerte innsikten om rikets tilstand til alle som ville høre på, sier hun og fortsetter:

– Deretter «pinpointed» vi der skoen trykket mest for oss, både inn mot bankene og Finanstilsynet. Når man går så grundig til verks, så klarte vi å bevege det fremover, selv om det har tatt tid, sier Kamberg.

ZTL fikk april i fjor konsesjon fra Finanstilsynet, i tillegg til PSD2-lisenser for betalingsinitiering og kontoinformasjon, som tredje fintech-selskap i rekken etter Vipps og Neonomics. Kort tid etter hentet selskapet 27 millioner kroner i en overtegnet emisjonsrunde med blant andre statseide Investinor på listen.

– Rammebetingelsene til fintech-selskapene i Norge gjør at det krever mye stamina, kapital - og det jeg vil kalle unødig lang kalendertid, sier hun.

– Bakvendt

Kamberg forteller videre at det var helt nødvendig å være åpen for å tilpasse og endre både forretningsmodell og produkt. Deler av produktet ble bygget flere ganger, nettopp for å komme raskt i gang, lære - og så justere underveis.

Iveren etter å komme ut i markedet, gjorde også at teamet tok noen valg basert på antagelser i påvente av konsesjon og oppstartstillatelse, forteller hun.

– Litt bakvendt, men vi måtte jo bare tilpasse oss rammebetingelsene, og så kunne vi etter hvert åpne for løsningen per bank som var klar, sier Kamberg.

Foruten struktur i enhver prosess, mener hun fokus og prioritering er to viktige stikkord for å lykkes i et oppstartsselskap med store ambisjoner.

– Du må gjøre det du gjør skikkelig bra, og så kan du gå videre, sier hun.

Fra fintech til greentech

Kamberg skal nå lede videreutviklingen av WasteIQ, også her som produkteier gjennom rollen som partner i startup-fabrikken NEW & Company.

– Nå er ZTLs MVP i markedet, og da kjennes det naturlig å bevege meg videre til litt mer upløyd mark igjen, sier Kamberg.

Norselab investerte tidligere i år 30 millioner kroner i greentech-selskapet, som blant annet gjør det mulig å hente inn data om hvilken type avfall som kastes, hvor og når. WasteIQs teknologi er pilotert flere steder, deriblant ved offentlig avfallshåndtering og ved avfallshåndtering på kjøpesenter.

Nå skal selskapet bruke erfaringene til å produktifisere, forteller Kamberg.

– WasteIQ har bevist at de kan skape gode resultater. Nå er målet å skalere opp organisasjonen og løsningen og gjøre det enda enklere å komme i gang med smart avfallshåndtering, sier hun.

Kamberg ser klare fellesnevnere mellom WasteIQs visjon og det PSD2 har vært for bankene.

– Det handler om data. Både strukturering, standardisering og deling av data. Når ulike typer avfall blandes sammen, blir det nemlig vanskelig å hente ut ressursene, sier hun og fortsetter:

– WasteIQ fanger data om hvem som kaster hva i det avfallet oppstår. Med WasteIQ sin teknologi kan vi tilegne oss innsikt om hva som kastet, hvor og når, og slik skape insentivsystemer som øker utsorteringen og reduserer mengden restavfall. På den måten tilrettelegges det for at avfall kan bli til ressurser.

Gi ansvar

I rollen som produkteier i et nytt selskap, har hun særlig tro på å sette en retning og felles ambisjon.

– Man må sette et felles mål som sikrer fokus og gi teamet autonomi. Da kan man virkelig se magi. Mye av hverdagen består i å ta bort hindringer for teamet, sier Kamberg og understreker viktigheten av å delegere ansvar, ikke oppgaver.

– Jeg blir trigget av å jobbe med flinke folk som vil få til noe, sammen. At man kan gå i takt mot en felles retning, sier hun.