Fristen for å komme med innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon i Norge går ut i dag, mandag 20. april.

Før påske leverte et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg ledet av Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv sin rapport om temaet. Dokumentet er regjeringens viktigste kunnskapsgrunnlag i dette arbeidet.

Der foreslås det blant annet å belønne etablerte selskaper som blir kunder av startups.

– Jeg mener vi har kommet fram til et resultat som både gir god kontekst for problemstillingene og mulighetene som datadeling gir, og som også fremmer en del konkrete anbefalinger for hva som må til for at vi skal lykkes, sier gründer og daglig leder i Cognite, John Markus Lervik.

Han representerte oppstarts- og vekstselskapene i det bredt sammensatte utvalget, og er nokså fornøyd med utfallet. Enkelte punkter bør imidlertid vektlegges mer enn andre i det 92 sider lange dokumentet, mener han.

Datadelingsøkonomi

– Det viktige nå er åpenbart å få til faktiske endringer som et resultat av denne jobben, inkludert politisk oppfølging, sier Lervik.

Ekspertgruppen har fremsatt hele 35 råd, hvor konkurransen fra globale teknologigiganter vies mye oppmerksomhet. Blant annet foreslås det å utrede lettelser i skatter- og avgifter for datadrevne oppstartselskaper som «avspeiler den norske skala-ulempen i utvikling av slike virksomheter.» Dessuten bør etablerte aktører aktivt dele data og søke samarbeid med datadrevne oppstartsbedrifter og forskningsorganisasjoner, mener ekspertene.

– Få tydelig fram viktigheten av data generelt, og ikke minst for hvordan man også i enkeltbedrifter må benytte seg av disse; det være seg for å forbedre egen forretning, eller for å lage nye produkter og tjenester, lyder oppfordringen fra Lervik.

– Som et resultat av dette så vil man også effektivt kunne begynne å dele data mellom bedrifter, inkludert med det offentlige, for å optimalisere verdikjeder, for eksempel innenfor en gitt industri, mener han.

Ny, norsk eksport

Det er ingen tvil, mener Lervik, om at man også i Norge kan skape data-drevne selskaper med globalt potensiale, det være seg innenfor konsumentsegmentet eller mer tradisjonelle industrier.

I rapporten legges det vekt på at man i Norge har verdensledende kompetanse og bedrifter innenfor en del industrier, inkludert energi og kraft, prosessindustri, maritim og sjømat.

– Norske oppstartselskaper kan ha et sterkt hjemmemarked gjennom disse industrielle selskapene som igjen vil brukes til å utvikle produkter som kan eksporteres globalt, sier Lervik.

– Her kan vi slik jeg ser det skape ny sterk norsk eksportindustri basert på datadrevne programvareløsninger.

Han mener det er avgjørende at norske oppstartsbedrifter rigger seg for suksess med moderne prinsipper for API-basert software-utvikling og bruk av skyløsninger, blant annet.

– Og at man ikke ender opp med one-off, prosjektbaserte løsninger som har vært det vanlige i industrien så langt.

Norske, globale vinnere

I tillegg ligger mye til rette for at Norge skal kunne menge seg med de som har lykkes med å skape globale plattformselskaper, mener Cognite-gründeren, og viser for eksempel til Sverige.

– Igjen, selv om Norge er et lite land, så har vi en del områder og industrier hvor vi har verdensledende kompetanse som bør benytte oss av. Dersom vi kan kombinere dette med enda bedre støtte- og finansieringsordninger så vil sannsynligheten for at vi kan skape globale vinnere fra Norge – som de har greid i Sverige – øke eksponentielt, mener han.

100.000 datajobber

På tampen av fjoråret fikk NHOs forening for teknologibedrifter, Abelia, utarbeidet en rapport som viser at den norske dataøkonomien vil gi en årlig verdiskaping på 150 milliarder kroner og en sysselsetting tilsvarende 100.000 arbeidsplasser inneværende år. Potensialet for databasert verdiskaping vil kunne nå 300 milliarder kroner i 2030, ifølge estimatene gjort av Menon Economics.

Da regjeringen startet arbeidet med den varslede stortingsmeldingen, la de til grunn tall fra EU som viste at verdien av data har økt dramatisk de seneste årene - fra 285 milliarder euro i 2015 til 739 milliarder euro i 2020 - og kommer til å øke mer.

– Som en av verdens mest digitale nasjoner har vi som innbyggere og næringsliv skapt og etterlatt oss store mengder data. Klarer vi å utnytte dataene kan det bli en gullgruve. Skal data bli gull, må vi adressere de hindringene som står i veien for vår evne til å slippe løs hele potensialet i data. Dette representerer et veivalg på veien fra ressurs- til kunnskapsøkonomi, sier foreningens administrerende direktør, Øystein Eriksen Søreide.