Annonsørinnhold:

Fem viktige faktorer i en due diligence-prosess

Publisert Sist oppdatert

For investorer er research-prosessen helt avgjørende når de skal investere i selskaper. Denne prosessen er bedre kjent som ‘due diligence’ – og tar for seg en rekke metoder en investor kan bruk for å teste potensialet i et selskap, før en investering skjer.

Google Dictionary definerer Due Diligence som: “…en omfattende vurdering av en virksomhet foretatt av en potensiell kjøper, spesielt for å etablere rettigheter og forpliktelser knyttet til eierskapet, og for å evaluere investeringens kommersielle potensial.”

På sikt vil altså en investor spare både penger og hodebry på å ikke investere i produkter og tjenester som ikke er klare for investeringer. Samtidig kan det være utfordrende for utrente investorer å skulle avgjøre om selskapet virkelig kan levere på det de lover. Men hvor skal man starte for å gjøre en god due diligence-vurdering? I denne artikkelen kan du lese om fem faktorer Startup Norway anbefaler at du ser nærmere på før du eventuelt investerer i en startup.

Teamets betydning

Et velkjent ordtak i det norske startupmiljøet sier at: “Det er ikke laget et produkt som er så godt at ikke et dårlig team kan ødelegge det”. Sitatet er en kortfattet påminnelse om hvorfor nettopp teamet bak et produkt eller en tjeneste har avgjørende betydning for hvorvidt selskapet lykkes: Det er nettopp teamet som er ‘motoren’ i alt det selskapet vil foreta seg – et annet team ville sannsynligvis gjort ting annerledes.

Teamets sammensetning er blant de viktige momentene – og mangfold er stadig oftere nødvendig for å bygge suksessfulle selskaper. Tre medgründere med lik bakgrunn og utdannelse, samme alder og identiske interesser, vil ikke nødvendigvis være i stand til å oppdage eventuelle utfordringer – men også muligheter – som følger med det å ha et litt annet ståsted enn de andre. Apple-gründer Steve Jobs har en gang uttalt seg om hvorfor så mange selskaper mislykkes.

Kreativitet handler bare om å koble ting sammen. Mange folk i vår industri har ikke hatt så veldig mangfoldige opplevelser. Dermed har de ikke nok ‘punkter’ de kan koble sammen, og de ender med å utvikle veldig lineære løsninger uten å ha et bredt perspektiv på problemet. Desto bredere forståelse man har av det å være et menneske, desto bedre design får vi, sa Jobs.

DD-datarom

Å være organisert er av stor betydning for det meste folk lykkes med – også når man skal bygge et selskap. ‘DD-datarom’ (engelsk: DD Data Room) står for Due Diligence Data Room, og er rett og slett en samling dokumenter – for eksempel kontrakter, budsjett, og annen dokumentasjon som viser til det selskapet har gjort og oppnådd så langt.

Ønsket om å se en startup sitt DD-datarom regnes som et tegn på seriøsitet, men samtidig bør ikke en investor spørre etter tilgangen til DD-datarommet for tidlig. Som investor må man gjøre seg fortjent til innsyn i en startup sine ‘private’ dokumenter: Dokumentene gir god innsikt i en startup sin økonomiske situasjon, hvilke prioriteringer som er gjort så langt, og hvordan selskapet ønsker å jobbe strategisk fremover.

Timing

Det er en tid for å investere, men også en tid for å la være. Og det er dessuten en tid for å forbli investor også, selv om man ser muligheten til å trekke seg ut. Timing er ofte like viktig som teamet i en startup: Den største teknologien på markedet i dag hadde ikke nødvendigvis funnet et marked i en annen tid. Det å se mulighetsrom og markeder der det for få måneder eller år siden ikke var noen ting er også en kunst, og er nært knyttet opp til product market fit: Hvis problemet er feil timing, vil produktet aldri finne et marked.

Product market fit

Hvordan vet et ungt selskap at produktene deres treffer det tiltenkte markedet? Den enkleste forklaringen – at produktet er så bra at alle vil ha det – er ofte ikke det riktige svaret. Veldig få produkter er såpass gode at det verken må gjøres en markedsundersøkelse, eller markedsføring mot utvalgte målgrupper.

I denne sammenheng kommer også spørsmålet om markedets størrelse inn: Noen gründere vil fortelle investorer at det ikke finnes konkurrenter på markedet, men dette kan i seg selv virke mot sin hensikt. Gitt at produktet og innovasjonen er virkelig bra, burde det ikke være flere selskaper som har innsett dette? Dessuten ønsker investorer at det skal være en viss form for konkurranse der selskaper innen samme marked “gjør hverandre bedre” fordi de konkurrerer om de samme markedsandelene. Den tysk-amerikanske VC-investoren Peter Thiel – en av medgründerne bak PayPal – har uttalt seg om “de beste prosjektene” man kan jobbe med.

– De beste prosjektene vil sannsynligvis bli oversett, ikke fremhevet av de store folkemassene. De beste problemene du kan jobbe med er ofte de ingen andre engang prøver å løse, sa Thiel.

Uoversiktlige eierstrukturer

Hvem eier hva i selskapet? Gitt at CTO’en eller CEO’en velger å slutte i selskapet: Hvem sitter igjen med rettighetene til innovasjonen? Ryddige kontrakter er et ‘must’ når man skal investere, men det kan være lett å glemme å be om dokumentasjon på nettopp eierstrukturene. Det kan virke opplagt at CEO’en eier alt – både teknologien og merkevaren – men ‘selvfølgeligheter’ stemmer ikke nødvendigvis likevel. Den indisk-amerikanske gründren og investoren Naval Ravikant uttalte seg en gang om viktigheten av god vurderingsevne. Bør alle de som står som eiere av selskapet ditt i dag, virkelig være eiere i fremtiden også?

– Du må sette av tid [for å lykkes], men aller viktigst er dømmekraften din. Hvilken retning du er på vei betyr mer enn hvor fort du kjører, sa Ravikant.

Å investere i selskaper er en fundamental del av å bygge dem. Vil du lære om å investere i startups?

Powered by Labrador CMS