skatt

Tysk advokat: – Innstramming av exit-skatten skyver gründere ut av Tyskland

I Tyskland strammet man til for å forhindre skatteflukt til Sveits. Gründere og startups kjenner på konsekvensene.

Advokat og partner i det tyske advokatkontoret Poellath, Maximilian Haag.
Publisert

I Finansdepartementets og finansminister Trygve Slagsvold Vedums svar til Shifter om regelendringene innen exit-skatten, pekes det på Tyskland som har gjort lignende grep, og at erfaringene der kan være interessante i den pågående høringsrunden. 

Men erfaringene fra Tyskland er ikke egnet til å skape ro i rekke i det som nå er blitt et  gründeropprør på over 900 startups. 

– Innstrammingen i den tyske exit-skatten i 2022 skyver, etter vår erfaring, mange gründere ut av Tyskland.

Det sier advokat Maximilian Haag som er partner med doktorgrad i det tyske advokatkontoret Pöllath i München. 

Som skatterådgiver har han hjulpet mange gründere og investorer med å forstå konsekvensene av en rekke endringer i exit-skatten. 

– Vi så et betydelig antall gründere, ansatte fra private equity-industrien og aksjonærer i familieeide virksomheter forlot Tyskland i årene 2019 til og med 2021, kort tid før de nye skjerpede reglene for utreiseskatt trådte i kraft. Det var særlig mange EU/EØS-borgere som dro på den tiden, sier han.

Haag er tydelig på at reglene også hindrer gründere fra å komme til Tyskland og bli der i lengre perioder. 

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

Han presiserer at dette gjelder særlig for ikke-tyske borgere, inkludert de fra EU- og EØS-området. 

Fra smalt til bredt omfang

Problemet med den tyske ordningen, ifølge Haag, er at utgangspunktet var relativt smalt, ettersom det før 1999 kun omfattet eierskap på minst 25 prosent av aksjekapitalen i tyske selskaper. 

Så, gradvis og i flere omganger, har tyske politikere utvidet skattereglene slik at exit-skatten i dag treffer bredere (se faktaboks).

Tysk exit-skatt

Tyskland strammet inn sine regler om utflyttingsskatt ved inngangen til 2022. Personer som har vært såkalt globalskattepliktig i minst syv av de siste tolv årene, og som eier minst en prosent av aksjene i et selskap som det knytter seg en urealisert gevinst til, må skatte på inntekten ved utflytting.

Skatten forfaller i utgangspunktet umiddelbart, men kan utsettes i like store rater over syv år. Går selskapet konkurs, må skatten fortsatt betales, men kravet renteberegnes ikke. Skatten bortfaller dersom en flytter hjem innen syv år, og skattytere med planlagt midlertidig opphold i utlandet kan søke om fritak fra plikten til å betale. 

Ordningen er justert flere ganger:

  • I 2000/2001 ble gulvet for høye andeler i et selskap man kan ha senket to ganger, først til 10 prosent av aksjene, og deretter til en prosent. 

  • I 2006 ble exit-skattens virkeområdet utvidet til å også gjelde eierskap i selskaper utenfor Tyskland

  • I 2022 ble adgangen til ubegrenset utsettelse av exit-skatten for alle EU/EØS-saker erstattet av en betaling av skatten i syv årlige rater. En ubegrenset utsettelse av skatten er dermed ikke mulig lenger.

Strammet til for å hindre skattemotivert flytting til Sveits

Hensikten med innstrammingen de senere årene har, ifølge Haag, vært å demme opp for utflytting til Sveits. 

Han viser til den såkalte Wächtler-avgjørelsen i EU-domstolen fra 2019. I den ble det slått fast at Tyskland ikke må diskriminere skattebetalere som flytter til Sveits. 

– Tyske lovgivere måtte dermed ta en avgjørelse: Enten forlenge den veletablerte og bredt aksepterte regelen om skatteutsettelse til skattebetalere som flytter til Sveits, eller implementere et nytt konsept med skjerpede regler for både flytting til Sveits samt flytting til andre EU/EØS-medlemsland, sier han.

Valget falt på det siste. 

– Og med det er situasjonen sterkt forverret for alle skattesaker i EU og EØS, sier Haag. 

Dårlig PR for Tyskland

Han er ikke overrasket over at det er EU- og EØS-borgere som i dag i størst grad fortviler over det tyske regelverket. 

– Inntrykket som mange EU-borgere fikk, er at Tyskland nå er spesielt diskriminerende mot andre EU- og EØS-borgere, ettersom deres skattesituasjon under de nye reglene fra og med 2022 har forverret seg mest, sammenlignet med de gamle reglene frem til 2021, sier han og peker på et paradoks. 

– Situasjonen for ikke- EU- og EØS-utflyttinger er i noen tilfeller faktisk uendret fra 2021 til 2022, og i noen tilfeller til og med forbedret ettersom noen skattebetalere var i stand til å flytte tidlig i 2022 under anvendelse av de nye reglene uten å måtte betale tysk exit-skatt. Dette bidro til den uheldige følelsen for mange EU- og EØS-borgere av at de nye tyske reglene er spesielt rettet mot dem.

Advokatmat

Haag forteller at det pleide å være veldig få exit-skattesaker i Tyskland, men at det nå har endret seg til at det er blitt obligatorisk å foreta en analyse av potensielle skatte-effekter. 

For advokater som ham er det også blitt en del av standardprogrammet for rådgivning i alle «grenseoverskridende saker». 

Ifølge ham er det åpenbart at den tyske skattemyndigheten for tiden produserer mange saker som kan bringes inn for EU-domstolen igjen for brudd på den europeiske kapitalbevegelsesfriheten eller den europeiske etableringsfriheten. 

– Sjansen er stor for at de tyske domstolene og EU-domstolen kommer til å avvise i det minste deler av de nye tyske reglene for utreiseskatt som gjelder fra 2022, sier han og oppsummerer: 

– Exit-skatten avskrekker noen fra å komme til Tyskland, samtidig som det motiverer mange skattytere til å forlate Tyskland kort tid før de blir underlagt exit-skatt.