KRYPTOVALUTA

Bitcoin-inflasjonen bråbremser:
– Hvis etterspørselen er lik som nå, vil det bety at prisen vil gå opp

Inflasjonen i Bitcoin går fra 675 millioner kroner i døgnet til 337,5 millioner i døgnet. Kryptoekspertene er ikke enig om hva det får å si for verdien på kryptovalutaen som er eid av 300.000 nordmenn.

Fra venstre: daglig leder og grunder av den norske kryptobørsen K33, Torbjørn Bull Jenssen, administrerende direktør i den norske kryptobørsen Firi, Thuc Hoang, administrerende direktør i den norske kryptobørsen NBX, Stig Aleksander Kjos-Mathisen, og leder vår digitale satsing i EY, Mads Ribe.
Publisert

Rundt hvert tiende minutt skapes det 6,25 bitcoin, men i slutten av denne uken halveres den summen. Hvis man legger til grunn at en bitcoin er verdt 750.000 kroner, så reduseres verdien som tilføres bitcoinmarkedet fra 675 millioner kroner i døgnet til 337,5 millioner kroner.

– Hvis etterspørselen er lik som nå, vil det bety at prisen vil gå opp. Samtidig vil det bety at minerene vil søke å få høyere pris på bitcoinene de selger, siden produksjonskosten er lik, ifølge administrerende direktør i den norske kryptobørsen NBX, Stig Aleksander Kjos-Mathisen, til BankShift.

Bitcoin og mange andre kryptovalutaer, er desentralisert. Det vil si at det ikke finnes én aktør som har oversikt over transaksjonene som blir gjort med bitcoin. I stedet blir et regnskap produsert av en «miner», som kommer fra det engelske ordet for gruvedrift. Grunnen er at regnskapet til en av minerene blir utvalgt og mineren blir tildelt de 6,25 bitcoinene som blir produsert - det er slik nye bitcoin introduseres. Nå er en bitcoin verdt litt i overkant av 750.000 kroner.

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

– Halveringen kommer til å gjøre at det er færre bitcoins til salg i markedet. Minere er avhengige av å selge det meste av det de tjener på å sikre nettverket, for å dekke driftskostnader, og med reduserte inntekter vil det bli redusert salg av bitcoin, påpeker daglig leder og gründer av den norske kryptobørsen K33, Torbjørn Bull Jenssen.

Det finnes mange tusen minere som konkurrerer om å levere bitcoinregnskap, eller en blokk i kjeden. Det er opphavet til ordet blokkjede.

Kan ikke sammenlignes med historiske halveringer

Administrerende direktør i den norske kryptobørsen Firi, Thuc Hoang, anslår at halveringen kommer til å skje fredag 19. april. Han understreker at halveringen ikke nødvendigvis kommer til å føre til et prishopp for bitcoin.

– Rent historisk har prisen per bitcoin gått opp etter en liten stund etter at en halvering har skjedd. Men historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Det betyr også at det kan gå motsatt vei, for denne gangen så har man bitcoin-ETF-er som også kjøper inn bitcoins jevnlig. Ved tidligere hendelser har markedet vært sterkt påvirket av retail, mens nå flyter det mye kapital inn fra institusjonelle aktører gjennom ETF-er tilhørende blant andre Blackrock og Fidelity, forklarer Hoang.

Tidligere i år ble bitcoin-ETF-er godkjente av det amerikanske finanstilsynet. ETF står for Exchange Traded Fund, som er et børshandlet fond. I praksis betyr godkjenningen at bitcoin kan inngå i porteføljene til fond som handles på børs i USA. Også leder vår digitale satsing i EY, Mads Ribe, mener at det er vanskelig å si hvordan halveringen av bitcoin vil påvirke markedet fremover, men poengterer at det historisk sett har vært en økt interesse for bitcoin ved tilsvarende halveringer.

– Økt interesse for bitcoin kan ha sammenheng med lavere volum av nye Bitcoins som tilflyter minere, da halvering er ment å holde verdien oppe gitt at etterspørselen ikke minker. Men historien har også vist at prisene på kryptovaluta svinger, og i mange tilfeller er det også andre faktorer som kan påvirke markedet vel så mye, utdyper Ribe.

Han peker blant annet på Markets in Crypto Assets Regulation (Mica), som implementeres i EU i løpet av 2024 og som også er på høring i Norge.

 

Halveres hvert fjerde år

Hoang i Firi forklarer at belønningen for minerene halveres for hver 210.000 blokker som blir verifisert, det skjer rundt hvert fjerde år.

– Dette er noe som er programmert inn i protokollen for å minske gevinsten ved å verifisere en blokk over tid. I løpet av 19. april så vil blokk nummer 740.000 bli verifisert og minet, etter dette vil gevinst per blokk gå fra 6,25 bitcoin til 3,125 bitcoin, kommenterer Hoang.

Bull Jenssen i K33 påpeker at belønningen, i form av nye bitcoins startet på 50 bitcoin hvert tiende minutt, og er halvert tre ganger siden det, før det nå halveres igjen.

– Det er disse halveringene som gjør at det aldri kan eksistere mer enn 21 millioner bitcoin. Med maksimalt 21 millioner bitcoin finnes det kun rundt en tredjedels bitcoin per dollarmillionær i verden. Mange ønsker derfor å kjøpe nå for å være tidlig inne, i tilfellet trenden med økende etterspørsel skulle fortsette. Denne dynamikken har potensialet til å skape en selvoppfyllende profeti, med en feedback-loop mellom prisoppgang og økt etterspørsel. Dette er både en viktig driver for bitcoins fremvekst i samfunnet og en kilde til de periodevise boblene som oppstår for bitcoin, forklarer Bull Jenssen.

Ifølge Hoang er det estimert at det vil være 21 millioner bitcoin i 2140 gitt at reglene for blokkjeden ikke endres. Kjos-Mathisen i NBX påpeker at i tillegg til belønningen på 6,25 bitcoin, så får minerene et gebyr av dem som gjennomfører transaksjonene. Han anslår at minerene i snitt får 7 bitcoin per blokk som blir verifisert.

Kan påvirke hele kryptomarkedet

Kjos-Mathisen forklarer at det er en sterk korrelasjon mellom prisen på bitcoin og de andre kryptovalutaene. Og at de andre kryptovalutaene sannsynligvis vil følge etter. Bull Jenssen mener at halveringen i utgangspunktet ikke vil ha effekt på andre kryptovalutaer.

– Historisk har man sett at dersom bitcoin stiger mye i kurs, har det hatt en tendens til å bidra til kursstigning for andre kryptovalutaer også. Dette skyldes inntektseffekten av kursstigningen der noen av de som tjener mye på bitcoin velger å gjøre nye, mer risikable investeringer i andre kryptovalutaer, når formuen deres stiger, utdyper Bull Jenssen.

Hoang peker på at bitcoin er og forblir den største kryptovalutaen i markedet med over 50 prosent markedsandel. Han mener det derfor er naturlig at mange andre valutaer noenlunde følger bitcoins prisvekst.

– Hvis man ser litt på data fra før Bitcoin ETFene ble godkjent i USA i januar, så kan man se at en del av de store på topp 20 falt i pris da mye kapital ble flyttet til bitcoin. Veldig ofte så ender det opp med at når bitcoin begynner å stige i pris så vil også noen flytte kapital over til andre kryptovalutaer som igjen forsterker prisveksten i en periode, forklarer Hoang.

300.000 nordmenn eier bitcoin

I undersøkelsen «Norwegian Crypto Adoption Survey 2024» utført av EY og K33, anslår de at 395.000 nordmenn eier kryptovaluta. 76 prosent av dem eier bitcoin, tilsvarende rundt 300.000 nordmenn. Den nest største kryptovalutaen er ethereum . Rundt 39 prosent av nordmennene som eier kryptovaluta, eier ethereum.

Antallet nordmenn som eier kryptovaluta er opp 50.000 fra 2023, men fortsatt lavere enn toppen i 2022. Da var det estimert at 420.000 nordmenn eide kryptovaluta.

Hovedbolken av dem som eier kryptovaluta i Norge er under 40 år. 14 prosent av norske menn eier kryptovaluta, mens 5 prosent av norske kvinner gjør det samme.

I undersøkelsen «Nordic Crypto Adoption Survey 2024» estimerer EY og K33, at 9,2 prosent av nordmenn eier kryptovaluta, mens svenskene og finnene eier 6,8 prosent, og danskene eier 6,5 prosent.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken ble det blingset på omtale av inflasjonstallet, da det som skulle være millioner ble til milliarder. Dette er rettet.