Etter NASTs gründeropprop og at Christer Dalsbøs protestvise gikk viralt, har kommentator Terje Erikstad i DN og en lederartikkel i Aftenposten har bidratt til å sette exit-skatten på dagsorden nasjonalt 

Men sentrale skikkelser i startup-miljøet spør seg om debatten føres på de riktige premissene. 

Nå klargjør de hva de mener om exit-skatt generelt og de foreslåtte endringene.

Sagaen om exit-skatten

Mens Norge har hatt en såkalt utflytterskatt på gevinster opparbeidet mens man har vært skattemessig bosatt i Norge siden 2007, ble regelen straks mer aktuell da en rekke milliardærer og formuende personer begynte å flytte til Sveits de siste par årene. Flere av dem som flyttet pekte på økende skattetrykk, på formue og utbytte, som en viktig årsak. 

Den gamle regelen åpnet for at skattekravet bortfalt dersom man ikke flyttet hjem innen fem år. Denne grensen ble fjernet fra november 2022.

Forslaget som ligger på høring frem til 21. mai går ut på å stramme til reglene rundt utflytterskatten ytterligere. Denne gangen er det snakk om å innføre at utflytting eller dødsfall i utlandet blir å anse som realisasjon. Dermed kan man måtte betale den relativt høye utflytterskatten (37,8 prosent) på selskaper som ikke tjener penger, eller de som ender med å gå konkurs. Samtidig åpnes det for at skatten bortfaller dersom man flytter til Norge igjen innen 12 år. 

Etter et voldsomt engasjement i gründer-miljøet, gikk til slutt høyrepolitikerne Tina Bru og Linda Hofstad Helleland ut i DN med en soleklar beskjed om at innstrammingen, dersom den vedtas, vil reverseres dersom de får makt etter neste stortingsvalg. 

Hva handler debatten om, egentlig? 

Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen spurte i en lederartikkel lørdag om Høyre med det mente at rike som flytter ut, skal slippe skatteregningen. 

Hun pekte på at den såkalte femårsregelen var «en regelrett belønning for å flytte utenlands, og et skattehull som utfordrer logikken i fritaksmetoden».

Tina Bru svarte i går redaktøren ved å oppklare en mulig misforståelse. 

«De som flytter ut av landet, skal selvsagt betale skatteregningen sin. Det er det mulig å sikre uten å gjøre det slik regjeringen foreslår. Derfor stemte også Høyre for å fjerne femårsregelen som ble innført av den rødgrønne regjeringen», skriver hun og fortsetter: 

«Det er ikke antallet år man skal ha bodd ute før man blir skattepliktig, som har skapt opprør i gründermiljøene i Norge. Det handler om at de som flytter, må betale nesten 40 prosent av urealiserte papirverdier, mens de som bor i Norge, først må betale skatt når verdiene faktisk realiseres. Det er et helt nytt prinsipp i Norge». 

For exit-skatt - men ikke med på urealiserte gevinster

Lexolve-gründer Merete Nygaard har vært en tydelig stemme i skattedebatten rundt startups. Også hun er nå tydelig på at de som flytter ut skal betale skatt. På Linkedin som en kommentar til debatten på NRK skriver hun: 

«Vi bør ha exit-skatt, men kun når du realiserer midler du eide i Norge da du flyttet. Det kan ta tid. Men det har staten tid til å vente på. Staten bør heller fjerne årsaken til at så mange flytter, slik at det blir håndterlig å følge med på». 

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier i Politisk Kvarter at innstrammingen er helt nødvendig. 

– Dersom man har bygget seg opp gevinster i Norge, skal man skattlegges i Norge.

Han mener forslaget åpner for en smidig overgang og er rettferdig.